Grønn gravferd

Vi er et miljøproblem når vi dør. Kremering slipper løs 162 kg CO2. Begravelse bare 39 kg. Men så kommer eksos fra gressklipperne og alt sånt etterpå. Amalgam i tennene står for en femtedel av alt kvikksølvutslipp i Storbritannia. Denne måten å gå tilbake til naturen på når vi dør, er bare så 1900-tall.

Noe er i ferd med å skje. The Economist redegjør. Hvorfor skal du ha din egen kiste? Kan du ikke gjenbruke naboens? Må kisten være av tre? Hvorfor ikke finér eller noe lettoppløselig? Men dette er bare flikking på et problem. Vi må tenke nytt. Peer Gynt sier: «Legg deg ned og tjen som gjødsel.» Det går greit med vannkremasjon eller

alkaline hydrolysis, where a corpse is placed into a heated solution of water and potassium hydroxide. In a few hours, the corpse dissolves into an inorganic liquid, which can be used as a fertiliser, and a white ash-like residue.

Eller kanskje du heller vil tørrfryses?

The body is freeze-dried in liquid nitrogen, then vibrated so that it dissolves into a fine powder. Further processes evaporate water and remove things like mercury. The residue can be put into a shallow grave and turns to mulch in about a year.

Disse teknikkene er ikke klare ennå. Den som lever, får se.

2 thoughts on “Grønn gravferd

  1. En av pionere her var vel den engelske massemorderen John Haigh (1909-1949) som løste opp sine offere i konsentrert svovelsyre. Han trodde at når liket ikke ble funnet kunne han ikke bli dømt. Han hadde visst tatt begrepet corpus delicti bokstavelig.
    Dessuten fant politiet både løstenner og gallestener som ikke var oppløst, foruten at fettet i kroppene ikke ble fullstendig løst opp, men ble funnet igjen som fettholdig slam.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s