Alene mot Hitler

Det er 70 år siden «the Battle of Britain». I 1940 kontrollerte Hitler hele Vest-Europa med unntak av England. Kampmoralen i England var lav, og innflytelsesrike miljøer gikk inn for å forhandle med Hitler. Men i statsminister Winston Churchill hadde Hitler en verdig motstander. Uredd, krystallklar i sin vurdering av Hitler og krigsscenariet, begavet og en tornado av  energi og arbeidskapasitet. Englands situasjon var uhyre dramatisk høsten 1940. En taktisk brøler av Hitler gjorde det mulig å evakuere 200000 engelske og 100000 franske soldater fra Dunkerque, og i luftslaget over engelske byer greide det engelske luftvåpenet å stagge tyske Luftwaffe. Ellers gikk det meste tyskernes vei.

Churchill nedkjempet krigsmotstanderne i underhuset og regjeringen og fikk det engelske folket med seg i sin kompromissløse kamp mot nazismen (heller døden enn slaveri!).  Et av hans fremste våpen var hans språklige begavelse (han fikk senere Nobelprisen i litteratur), og talene til folket i denne ekstremt vanskelige tiden var legendariske. Sakte snudde krigslykken, og det sies at Churchill danset av glede da nyheten om japanernes angrep på Pearl Harbor kom, da visste han at amerikanerne kom inn i krigen.

Men dersom England hadde bøyet seg for nazismen i 1940 er det vanskelig å se for seg at Hitler kunne ha tapt krigen. Tyskerne måtte binde store styrker på vestfronten så lenge engelskmennene ikke hadde gitt seg, styrker som lett kunne avgjort felttoget mot Stalin. Og hvordan skulle amerikanerne kunne invadere Vest-Europa uten å ha de britiske øyer som et enormt oppmarsjområde for sine styrker?

Duellen mellom Churchill og Hitler fikk et bittert personlig preg, og begge visste at taperen ville måtte bøte med livet. Churchill  ville sende Hitler rett i den elektriske stol uten rettssak om Føreren falt i engelskmennenes hender.

Etter krigen ble Churchill en like klar antikommunist som han hadde vært antinazist. Men egenskapene som gjorde ham til en genial krigsleder hjalp ham ikke så mye i fredstid, og karrieren ble middelmådig, ja litt trist  straks krigen var over. Forøvrig var Churchill en sammensatt og interessant person, også med mindre sympatiske trekk. Biografien skrevet av Labourpolitikeren Roy Jenkins, Churchill, er glimrende og anbefales.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s