Naturkatastrofer – klima eller naturlig?

I en femdel av Pakistan vasser folk i skittent vann og forsøker å redde det som reddes kan av ødelagte hjem mens forsyninger av mat slippes fra helikopter. I Kina tar flom og jordskred liv og eiendom. I  Nord-Korea er det ikke stort bedre, selv om nyhetene derfra nok er sensurerte.

Det var bildet i dagens Dagsrevy. Og tidligere har vi sett hvordan moskovittene har slitt med å overleve i ekstrem hete og tett røyk fra utallige skogbranner på grunn av den ekstreme tørken.

De fleste ekspertene er likevel forsiktige med å knytte spesifikke hendelser direkte til utslipp av drivhusgasser. Men forskere ved Verdens meteorologiorganisasjon  (WMO) i Genève mener at det ikke er tvil om at unormalt høye temperaturer i Atlanterhavet har bidradd til naturkatastrofene som startet for en måneds tid siden.

Den høyere temperaturen i havet har ført til at mer vanndamp enn normalt har blitt tilført atmosfæren. Normalt skulle den resulterende økningen i nedbør ha fordelt seg jevnt utover. Men en unormal høytrykksrygg har hindret den fuktige lufta i å komme østover til Russland, hvor den normalt skulle gitt regn. Dermed hadde den ikke noe annet sted å gå enn til Pakistan og Kina hvor alt vannet dumpes på en gang. Heller ikke på hjemlige trakter går vi helt fri. Så gjenstår det å se om dette er en engangshendelse, men Dyadebloggen har tidligere skrevet om dette, og WMO sier i en rapport at:

 «The occurrence of all these events at almost the same time raises questions about their possible linkages to the predicted increase in intensity and frequency of extreme events, for example, as stipulated in the IPCC Fourth Assessment Report published in 2007.»

13 thoughts on “Naturkatastrofer – klima eller naturlig?

  1. Veldig bra innlegg Odd.Du får fram sammenhenger som er temmelig ukjente i media.Stå på som du stevner!

  2. Takk, Eirik.

    Jon:
    I et tidligere innlegg har jeg skrevet at vi både kan vente oss hetebølger og kuldebølger. Og IPCC skriver om «extreme events». Og det betyr i temperartursammenheng både mer høye og mer lave temperaturer. Så kulda i Sør-Amerika passer inn i bildet av mer voldsomt vær og større svingninger og er med i bildet av følgene av klimaforandringer.
    Når det gjelder den andre lenken du sender forstår jeg ikke helt hvordan den kan vise at det ikke er noen sammenheng mellom CO2 og global temperatur. Det er tvert imot en meget god korrelasjon her. Se denne oversikten.

  3. Se figur 15 og utover. Det tviles, temperaturen har en synkende trend og det vil bli vanskeligere å få støtte for CO2 teorien, debatten er ikke over. Også IPCC tar forbehold med sine «sannsyneligheter». Jeg har studert emnet i lang tid og heller til teorien om at mennskeskapte CO2 utslipp ikke er forenlig med klimaendringer. Skulle det vise seg å stemme, slik at hele den ofisielle teorien må omarbeides, vil det få store konsekvenser for den politikken som føres og som involverer «lav-karbon industrien». Terje Riis Johansen sier: «Det skal brukes alle midler i klima-kampen»
    Det synes jeg ikke hører hjemme i et demokrati, det er «pseudeo science».
    Imidlertid er jeg for alternativ energi og miljøvern generelt. Vi går spennende tider imøte.

    «Most climate models assume the greenhouse gas carbon dioxide CO2 to influence significantly upon global temperature. Thus, it is relevant to compare the different global temperature records with measurements of atmospheric CO2, as shown in the diagrams above. Any comparison, however, should not be made on a monthly or annual basis, but for a longer time period, as other effects (oceanographic, clouds, etc.) may well override the potential influence of CO2 on short time scales such as just a few years.
    It is of cause equally inappropriate to present new meteorological record values, whether daily, monthly or annual, as support for the hypothesis ascribing high importance of atmospheric CO2 for global temperatures. Any such short-period meteorological record value may well be the result of other phenomena than atmospheric CO2.
    What exactly defines the critical length of a relevant time period to consider for evaluating the alleged high importance of CO2 remains elusive, and is still a topic for debate. The critical period length must, however, be inversely proportional to the importance of CO2 on the global temperature, including feedback effects, such as assumed by most climate models. So if the effect of CO2 is strong, the length of the critical period is short.
    17
    After about 10 years of global temperature increase following global cooling 1940-1978, IPCC was established in 1988. Presumably, several scientists interested in climate then felt intuitively that their empirical and theoretical understanding of climate dynamics was sufficient to conclude about the high importance of CO2 for global temperature. However, for obtaining public and political support for the CO2-hyphotesis the 10 year warming period leading up to 1988 in all likelihood was important. Had the global temperature instead been decreasing, public support for the hypothesis would have been difficult to obtain. Adopting this approach as to critical time length, the varying relation (positive or negative) between global temperature and atmospheric CO2 has been indicated in the lower panels of the three diagrams above.»

  4. Hvordan forklarer du den langvarige og og sterke positive korrelasjonen mellom CO2 og global gjennomsnittstemperatur som er vist i det innlegget jeg linket til?

  5. Det er målt i iskjerner, det finnes andre måter å måle på. Bl.annet i kull. Hva som er korrekt strides vel de lærde om, det er nok umulig å vite. Også datamodeller trekkes i tvil av enkelte forskere. Så lenge ikke all forskning blir inkludert blir IPCC stående som det eneste rette, dessverre.
    «Lysenkoism is used colloquially to describe the manipulation or distortion of the scientific process as a way to reach a predetermined conclusion as dictated by an ideological bias, often related to social or political objectives».

  6. Odd. Svar meg på følgende. Hvis CO2 utslipp er så farlig, hvorfor er det 2-3 ganger så dyrt å ta toget Hamar-l Gardermoen som å fly T/R Nice. Vi er der ganske ofte.
    Ryanair har hatt billetter til 16.- til Marseille.
    Hvorfor er det gjort på minutter å bestille flybilletter på nettet over hele verden, inkl. leiebil og hotell. Det samme er umulig med tog. Skriver du Nice på NSBs hjemmeside får du beskjeden «Ukjent stasjon», ikke en link eller noe forslag til hvordan kjøpe togbillett til Nice. Tog har vi hatt i 150 år, fly i 50 år. Hadde det vært høyhastighetsbaner i Norge koblet sammen med de europeiske ville det kanskje tatt 10 timer med tog til Nice, et godt alternativ til fly, også for meg.
    Tillitten til poltikerne og CO2 hysteriet er mildt sagt frynsete blant folk flest. Klima ditt og datt, men ingen resultater på noe som helst. Kanskje fordi både politiske ledere og andre har en skeptiker i skapet?
    Klimaskepsisen er sterkt økende, med god grunn, både blant leg og lærd. Å ignorere det er et sjansefylt politisk spill.

  7. Det at politikerne ikke gjør noe blir ofte sett på som at klimaproblemet umulig kan være alvorlig. Samtidig protesterer klimaskeptikerne på det sterkeste på den type tiltak som kunne ha gjort en forskjell. Veldig dyptgripende politiske tiltak ville være svært upopulære og også svekke konkurransekraften til de landene som eventuelt går foran. Det er derfor Kina og USA ikke vil ha klimaavtale – selv om den vil være utformet slik at alle land må ta i et tak. Det er nettopp det du selv sier når du refererer til et «sjansefylt politisk spill». Jeg synes at du selv bruker samme argument både for og mot klimaspøsmålet her, på en måte som ikke er helt real.

  8. Her må man bare håpe at ekstremværet ikke gjentar seg i årene framover, men at det bare er et tilfeldig utslag. Hvis dette skulle bli årvisse situasjoner er det jo all mulig grunn til å frykte at det er et resultat av all den ekstra energien jordkloden har samlet opp gjennom mange tiår med økende utslipp av CO2, som har gitt kloden stadig tykkere varmeisolasjon, slik at den ikke klarer å kvitte seg med like mye energi som den mottar fra sola.
    Det kan i tilfelle bety at det er for sent å redusere utslippene, og at man i stedet må begynne å håndtere skadene. Og det at noen hundre tusen øyboere i Stillehavet om hundre år kanskje må forlate sine hjem fordi havet stiger blir en dråpe i havet sammenlignet med at flere hundre millioner kanskje blir værflyktninger fra nå av.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s