En gammeldags miljøkonflikt

Når man bivåner debatten rundt mastene i Hardanger, er det vanskelig å fri seg fra tanken om at dette er en gammeldags miljøkonflikt. Master eller sjøkabel er i stor grad et spørsmål om estetikk: Vil vi landskapet i Hardanger skal se slik eller slik ut? Samtidig har verden enorme miljøproblemer, først og fremst klimaendringene. Året vi er inne i er det varmeste siden systematiske målinger startet for 130 år siden og er en ubehagelig påminnelse om hva vi har foran oss: Ekstrem tørke øst i Europa, ekstrem flom i Pakistan og avlingssvikt begge steder.  Dersom vi ikke gjør noe med utslippene, er dette bare en forsmak på hva vi har i vente. Vi snakker om massiv utryddelse av arter, sult, sykdom og elendighet for store deler av verdens befolkning og i ytterste konsekvens en trussel mot vår egen sivilisasjon. Også Hardanger vil få smake dette. Her vil svært lite ligne på det vi ser i dag, både naturmessig og kulturelt. I dette perspektivet blir det navlebeskuende og gammeldags at så stor del av den offentlige oppmerksomheten er rettet mot spørsmålet om strømledningen skal være synlig oppi lia eller gjemmes bort i sjøen.

9 thoughts on “En gammeldags miljøkonflikt

  1. Dette synes jeg var veldig mangelfull polemikk.

    Estetiske debatter er altså utgått på dato fordi det venter oss miljømessige konsekvenser av nevnte art? Dette er på lik linje med å si at siden barn i verden sulter, ja, så kan vi ikke diskutere skolemat for barn i Norge. Argumentasjonen er absurd.

    Derimot følger jeg selvfølgelig tanken på at hva som får oppmerksomhet eller ikke ikke er like hensiktsfullt. Dette er en følge av en tabloidpresse, en oppvoksende historieløs generasjon etc etc. Men Hardanger debatten engasjerer, og det med rette, syns jeg. Om ikke vil det i alle fall synliggjøre de enorme kostnadene til sjøalternativet.

  2. Hardangersaken blir i stor grad sett på som en miljødebatt/miljøkamp. Slik sett synes jeg den er gammeldags. Og den trekker oppmerksomhet og kanskje også penger (om det blir kabel) som burde vært rettet andre steder (pengene det koster å legge kabel kan med fordel brukes til å utvikle nye fornybare energikilder).

  3. «Dersom vi ikke gjør noe med utslippene, er dette bare en forsmak på hva vi har i vente. Vi snakker om massiv utryddelse av arter, sult, sykdom og elendighet for store deler av verdens befolkning og i ytterste konsekvens en trussel mot vår egen sivilisasjon.»

    Det står ingenting i FN’s rapporter at utslipp truer vår eksistens, dette er noe som er funnet på av alarmister.
    Mastene i Hardanger er til for å forsyne gass- og oljeindustrien med ren energi. Olje og gass eksporteres så til kontinentet og brennes der. Keiserens nye klær.
    Det er bare IPCC som mener det er enighet om klimasystemene, resten av forskningen har frikjent AGW som roten til alt ondt. Dette skaper et dilemma som bl.annet er årsaken til at «klima-avtaler» adri vil bli noe av, det løser ingenting.

  4. Ikke helt enig der Jon. Worst case scenarier kan du lese om i boken «Six degrees – our future on a hotter planet» av Mark Lynas. Boken fikk Royal Society book prize for 2008, et meget sterkt kvalitetsstempel. Lynas skriver her blant annet om hva som kan skje dersom vi får seks grader oppvarming. Det er omtrent hva jeg har oppsummert over og som du gjengir. Som altså Royal Society setter sitt kvalitetsstempel på. Men du synes kanskje de også er rabulister?

  5. Ja det synes jeg, skremsler er alltid effektivt i poltikken og det kan skrives gode bøker om det. Mulig det blir varmere, mulig det blir kaldere. Men jeg tror ikke mennesket kan styre det, dessverre. Alt vi kan gjøre er å tilpasse oss, også dyr og planter, det har kloden god erfaring med.

  6. Så lenge debatten er eksludert fra demokratiet, så lenge politikken styrer vitenskapen, og ikke all forskning vurderes, når media siler informasjon og skeptikere (også forskere)blir kalt «klimatullinger» er jeg skeptiker. Når forskningen og debatten er åpen, som all annen vitenskap, og vi får resultatet, kan jeg endre standpunkt. Men skjer det er jeg sikker på at jeg fremdeles har rett, derfor er debatten slik den er. Forstyrrelser som kan ødelegge det gode klima-arbeid er ikke ønsket. Som skeptiker har jeg blitt beskyldt for «å gjøre folk mindre redde» som et skjellsord, det sier ikke så lite. Selv er jeg stolt over å ha bidratt til bedre mental helse hos folk.
    Bra at vi er uenige, det er slik debatter skapes, det gjelder bare å ta den, det sitter langt inne.

  7. Debatten om disse såkalte monstermastene er kommet helt ut av sine proporsjoner. Noen få lokale såkalte miljøforkjempere har på en bemerkelsesverdig måte greid å få noen av mediehusene med på laget og fronter saken i et håp om kunne skape splid i regjeringen, og kansje krise. I selve saken så må det først avklares om det er et rellet behov for denne ekstra overføringskapasiteten, dernest om svaret er ja må det billigste alternativet velges. Og det billigste vet vi er høyspent kabler i luftspenn. De kan bygges, og når det rives om 100år er det tilnærmet ingen spor igjen etter tid.

  8. Det er ikke bare oljeindustrien som trenger tilførsel av kraft, også Bergen trenger det. En av grunnene er oppvarmingsbehovet der elektrisitet har overtatt for oljefyring eller ved. Det er bra av hensyn til utslipp, og Bergen får i teorien mindre lokal luftforurensing. I vinter måtte bilkjøring stoppes i perioder pga luftforurensingen.
    Luftkabler vil medføre master hvorav én når opp i 45 m; resten er på normale 25 m. Sjøkabel vil kreve enorme anlegg på land der kabelen går ned i sjøen og kommer opp igjen. Jeg tror disse anleggene kan være vesentlig styggere inngrep i Hardanger-landskapet enn mastene. Jeg er også usikker på mulighetene for vedlikehold og reparasjoner av en sjøkabel. Det vil måtte ta lenger tid enn med en luftkabel.
    Jeg har stor respekt for motforestillingene som er kommet fram til luftbårne kabler, men den politiske støyen omkring spørsmålene er pressen på sitt verste.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s