NIMBY-effekten

Dette er engelsk, og står for Not In My BackYard. På norsk kunne man kanskje heller sagt «Ikke i min eplehage«. Det handler selvsagt om tiltak alle synes er bra, men «ikke der jeg bor, har hytte eller går tur». Et eksempel her er at alle (eller i alle fall de fleste) synes det er bra at bergenserne får en sikker strømforsyning. Men de som bor i nærheten av der strømmen må transporteres vil gjerne slippe å se transportsystemet.

Generelt blir dette aktuelt i stadig flere tilfeller, særlig hvis vi skal få en storstilt utbygging av fornybar energi. Vindmøller synes alle er fint, bare de slipper å ha dem i nærheten. Dessuten har fornybare energikilder den ulempen at energien ikke alltid blir produsert der den skal brukes, eller på det tidspunktet den skal brukes. Dermed trengs det både et transportsystem og en lagringskapasitet.

For Norge er dette høyst aktuelt. På grunn av vår store vannkraftkapasitet kan det være aktuelt å bruke  denne som et lager for fornybar energi produsert andre steder, i tillegg til egen produksjon av vindkraft. Og i denne forbindelsen får man da to NIMBY-problemer.

  1. Energien må transporteres – med andre ord – kraftledninger
  2. Det må være nok lagerkapasitet – med andre ord – høyere demninger

Her ser jeg for meg interessante diskusjoner i fremtiden. Det er også interessant at det er naturvernerne som er mest i mot den typen utbygging, samtidig som de er for fornybar energi. Og det spørs vel om det holder med energieffektivisering.

En annen sak er hvem man skal ta størst hensyn til. Det blir et filosofisk, etisk og moralsk spørsmål. En filosofisk retning som har forsøkt å svare på det er utilitarismen. I følge den er det slik at når vi skal vurdere konsekvensene av en handling som dårlige eller ikke, skal man ta med hvilken grad av lykke eller ulykke det medfører. Og det gode er det som maksimaliserer summen av lykke. Dermed betyr det at en handling som reduserer lykken for noen få likevel kan være riktig hvis den øker lykken for mange flere, slik at den totale summen blir positiv.

Dermed blir spørsmålet i den aktuelle saken om det å se et glimt av luftspennet over Hardangerfjorden bringer så stor ulykke for de få menneskene dette gjelder at det oppveier den lykke det betyr for noen hundre tusen bergensere at de får en sikrere kraftforsyning. Og eventuelt: Er summen av ulykke for de få som ser spennet så stor at den oppveier den ulykke det er for de mange flere strømabonnentene at de må betale mer for strømmen hvis kabelalternativet blir valgt.

Og så kan man gjenta beregningene av lykke kontra ulykke neste gang noen få protesterer mot vindmøller i nærheten, eller mot mer utbygging av vannkraft.

2 thoughts on “NIMBY-effekten

  1. Hva blir det neste fra miljøvernforbundet ?
    Kun vindmøller som skal gi oss kraft ?

    JILL

  2. Absolutt enig. Man må til syvende og sist stikker fingeren i jorda og velge hva slags liv en vil ha. Vil en ha kraft må man også godta at det er noen ulemper. Foruten at det rent teknisk ikke går å legge alt i bakken. Men hvis det gjorde ville det blitt en abnorm utgift for oss alle. Og den er jeg rimelig bombastisk sikker på at mange ikke vil betale, å betale for noe en vil ha men ikke vil skal synes er gjerne veien til hinsides pengebruk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s