40 år med terapi

Daphne Merkin gikk i terapi i 40 år, så tok hun en pause og tenkte igjennom hva alt sammen hadde vært:

I couldn’t help wondering whether it kept me too cocooned in the past to the detriment of the present, too fixated on an unhappy childhood to make use of the opportunities of adulthood. Still, I recognized that therapy served me well in some ways, providing me with a habit of mind that enabled me to look at myself with a third eye and take some distance on my own repetitive patterns and compulsions.

I et essay nylig publisert i New York Times skriver hun om sine erfaringer og refleksjoner. Det synes klart at damen har valgt å leve deler av sitt liv i terapeutenenes kontorer. Det synes også klart at hun har lært noe av det. Esseyet er interessant også fra en mer filosofisk synsvinkel og berører mange eksistensielle spørsmål. Hvilke handlinger i våre liv skaper vekst? Hvordan forholder vi oss til vårt ubevisste? Hvordan skal vi forholde oss til de kreftene i oss som vanskeliggjør vår egen utfoldelse som voksne?  Noe av dette er også diskutert i tidsskriftet Dyade nummer 2 2007; Hvor ble det av det ubevisste.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s