Eplet faller ikke langt fra stammen

I California har det siden 2008 vært tillatt å bruke såkalt slektskaps-DNA for å oppklare forbrytelser. Da leter man etter nærliggende, men ikke nøyaktig, samsvar mellom DNA-prøver fra et åsted, og prøver tatt av dømte forbrytere. Et slikt samsvar kan indikere et nært slektskap mellom den som har lagt igjen sitt DNA på åstedet, og den som prøven er tatt fra.
Nå har denne metoden sannsynligvis løst en 25 år gammel seriedrapssak der minst 10 unge kvinner ble myrdet på midten av 1980-tallet. Ved første forsøk, i 2008 fant man ikke noe samsvar. Men ved en ny undersøkelse i 2010 fant man en ung mann som var dømt for en mindre forbrytelse og som kunne være i nær slekt med seriemorderen. Politiet i Los Angeles begynte derfor å etterforske den unge mannens 57 år gamle far, og klarte å få tak i DNA fra en pizza-bit han hadde slengt fra seg. Det ble full klaff, og politiet arresterte ham.
Alle er naturlig nok glade for at saken nå sannsynligvis er oppklart, men enkelte har litt betenkeligheter av personvernhensyn. Siden det kan tenkes at det finnes hundrevis, eller kanskje tusenvis av personer som har et nært nok samsvar med en tilfeldig DNA-prøve til at et slektskapsforhold er indikert, kan det før til at mange uskyldige blir mistenkt og etterforsket. Men i noen tilfeller er det nok slik at eplet ikke faller langt fra stammen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s