Smil til verden og verden smiler til deg?

Positiv tenkning har mange tilhengere, kanskje speselt i USA. Det gjelder å smile mye og ofte – så går alt bra. I disse strømningene har det også oppstått et begrep «posttraumatisk vekst»: «Det å få kreft er en gave som forandrer deg til det bedre».  Alle er vel enige om at det meste  går lettere dersom man evner å se lyst på tilværelsen. Enkelte stiller likevel spørsmål ved hvor gunstig det er å ha dette som det viktigste verktøyet for å takle vanskelige situasjoner i livet. Kan en slik positiv tenkning bli mer en reaksjonsdannelse, en forsvarsmekanisme for de følelsene vi ikke klarer å takle og fortrenger heller enn å bearbeider og blir ferdige med?

En som stiller seg kritisk til den amerikanske «tenk deg glad» -kulturen er Barbara Ehrenreich. I boka hun treffende kaller «smile or die» (som også nylig har kommet på norsk)tar hun utgangspunkt i sin egen erfaring som kreftpasient og kreftoverlever. Der sier hun blant annet: «Positivity and magical thinking may actually make illnesses worse, prompt us to seek wars we can’t win, make us waste time and money «improving» ourselves when the real impediments to happiness lie far beyond our control». Ett av hovedproblemene hun påpeker er det enorme presset man utsettes for den dagen man blir syk. «Hvis jeg blir trist og lei meg er det som å gi næring til sykdommen og da kommer jeg til å dø!», «Hvis jeg ikke blir frisk er det min egen feil, for jeg klarte ikke å være positiv nok!».

I tillegg kommer verdien av å kunne forsone seg med det som faktisk er. Ikke alt er perfekt – og kanskje kan det gi mer harmoni i tilværelsen å kunne akseptere også det som er vanskelig istedenfor hele tiden å skyve det vekk med et stort smil: «Jeg har det bare bra og er bare glad!»

Ehrenreich sparker godt fra seg med uttalelser som: «Americans aren’t happy, they’re just trained to look as if they are» og «Positive types aren’t just misled, they’re mean. «Negative people suck!» claims one American motivational coach, an exemplar of the «empathy deficit» in positive thinking.»

4 thoughts on “Smil til verden og verden smiler til deg?

  1. Hei Vilde.Jeg har vært mye syk når jeg var yngre.Jeg er enig med deg at en ikke skal fortrenge tanker og følelser.Noe annet er hva man gir uttrykk for i sosiale situasjoner.Klager og syter man bestandig og syns man har rett til det fordi man er syk,så blir omgivelsene dritt lei av deg etterhvert.Da kan det være greit og få ting til å gli å spille en rolle der en uttrykker mer normalitet(positivitet) enn en egentlig føler.Så må en også finne fora der en kan være seg selv.Viktig er det uansett å bruke de medisiner vitenskapen kan tilby både somatiske og psykiske.Dette tror jeg ofte er et større problem enn positivismen.Folk går rundt og har det verre over lang tid enn det de trenger på grunn av skolemedisin er gift osv.

  2. Dette er et interessant tema og som Erik Røys er inne på så blir nyanseringer utrolig viktige her. Hvilke strategier er det snakk om, når brukes de, hvordan virker de og hvilke positive/negative følger kan man registrere?

    Ingen strategi eller medisin er perfekt og man må akseptere et trade-off mellom gode og dårlige effekter uansett hva man velger å gjøre eller ikke gjøre. Dessuten vil utfallet også avhenge av bl.a. hvem man er, hvilken situasjon man er i og hva som motiverer en.

    Slik jeg ser det så virker det som om Ehrenreich konsentrerer seg om å beskrive noen slike strategier/forventinger hun har benyttet eller blitt møtt med, og forsøker tydeliggjøre diverse problemer disse bringer med seg. Dette er selvfølgelig viktig, fordi det finnes sikkert lettvinte løsninger der ute som kanskje ikke har noen virkning eller gjør større skade enn nytte.

    På den andre siden finnes det sikkert massevis av mennesker som kan fortelle om positive virkninger av forskjellige «positiv tenkning»-strategier. Så kanskje det også finnes noe som faktisk gjør mer nytte enn skade? Dessuten er det kanskje lettere å begrense de negative effektene dersom man kjenner til dem.

    Jeg tror det er ganske utbredt for mennesker i forskjellige situasjoner og stille seg spørsmål om hvordan man kan bli mer fornøyd med livet og hvordan kan få mer ut av det. Å kurere det «syke» i en er ikke alltid nok til å skape et meningsfullt liv. Jeg er ganske sikker på at for noen, så vil det å lære seg å bli mer «positivt» innstilt, bringe med seg noe av stor verdi for den det gjelder.

  3. Hei Vilde og Jens.Karikert positivitet er sikkert en forsvarsmekanisme mot å føle på vonde følelser i mange tilfelle og med mange nyanser.Men i vanlig sosial omgang er vi nødt til å spille roller i utgangspunktet og for noen blir det med det.Er man da positiv får man iallfall litt kontakt.Blir man mer fortrolige,kan man gi mer uttrykk for den man er.Da blir kontinuerlig positivitet nokså dumt og et hinder for kontakt.For noen innen psykiatrien blir det en livsstil å kjenne på det vonde,altid holde ut.Leve rent uten medikamenter.Da er man etter mitt syn inne på et blindspor.Da er det bedre å fjerne det vonde til en viss grad kjemisk,få mer energi og bli mer stabil og produktiv.Da er det å skyve vekk noe av det vonde nødvendig og konstruktivt for livskvalitet.

  4. Hei Erik og Jens!
    Veldig enig i deres nyanseringer. Og kognitive teknikker har absolutt sin plass. Ta bare noe så hverdagslig som samlivet i familiene. Det å ha noen teknikker for ikke å bli altfor fanget av irritasjon over ungenes roting eller partners svake sider kan være viktig for å få et samlig til å fungere. Og så kan man finne arenaer og situasjoner der man kan gå inn i de vanskelige situasjonene. Så også når det gjelder sykdom. Så: Alt til sin tid – og ja takk begge deler! Noe av kritikken til Ehrenreich og andre går vel på de som legger opp til at positiviteten skal fortrenge andre mer erkjennende eller aksepterende holdninger.🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s