Personlighet og kreft

Har noen peronlighetstyper større sjanse for å få kreft? Avgjør personligheten din sjansen for å overleve kreft? Hvordan takler ulike personlighetstyper kreftsykdommer på ulike måter? Dette er spørsmål som belyses i en fersk, norsk oversiktsartikkel.

Personligheten formes tidlig i livet og er deretter rimelig stabil gjennom hele det voksne liv. Siden disse trekkene er konstant tilstede hos oss, hver eneste dag, hele livet, vil de potensielt kunne ha effekter på sykdomsutvikling.

Tidligere tenkte man at personer som unngikk konflikter, undertrykte følelser og var uselvstendige hadde høyere risiko for å utvikle kreft. Dette er ikke bekreftet i senere studier. Nå tenker man ikke at det er så klare sammenhenger mellom personligheten og risiko for å utvikle kreft. Likevel har forfatteren, professor Alv A Dahl, tro på at visse sammenhenger eksisterer, men at dette er et mer komplisert bilde der ytre livshendelser, stressorer, ens måte å takle slike hendelser og kroppens reaksjoner på dette alle bidrar på ulike måter.

Det har vist seg at personer preget av engstelighet og forsiktighet (nervøse/med høy grad av nevrotisisime) har høyere dødelighet totalt. De dør altså gjennomsnitlig noe tidligere enn de mer trygge. Men dette gjelder IKKE kreftoverlevelse, der det ikke er noen klar sammenheng mellom personlighetstype og sykdomsspesifikk overlevelse.

Så hvordan takler ulike personlighetstyper en kreftdiagnose på ulik måte? Man ser at personer med sterke pessimistiske trekk har en økt forekomst av angst og depresjon etter en kreftdiagnose. Optimistene, derimot, har økt livskvalitet. De mer nervøse har i større grad redusert livskvalitet og høy grad av trettbarhet (fatigue) og faktisk også større grad av bivirkninger av behandling! Sannsynligvis har de ikke biologisk mer bivirkninger, men de er mer var for bivirkninger, blir mer plaget av dem og rapporterer dem oftere. De har også noe større sjanse for å få posttraumatisk stresslidelse etter en kreftdiagnose (noe som heldigvis er sjelden).

4 thoughts on “Personlighet og kreft

  1. Dette tyder vel på at man ved å bekymre seg for å få kreft ikke samtidig øker risikoen for å få det (slik man kanskje trodde tidligere med type C personlighet o.l.?). Man trenger altså ikke lenger å bekymre seg for at for mye bekymring provoserer frem kreft.

    Dette er i så fall gode nyheter fordi det ofte også kan være slike metatanker som i utgangspunktet er med på og opprettholde bekymringen og gir den stadig ny næring som i en ond sirkel.

    Så når man nå kan vise til at bekymring (nevrotisisme) ikke gir større risiko for kreft, så kan man jo bekymre seg så mye man vil – og det med god samvittighet, noe som kanskje til og med letter bekymringen litt.

    Dersom derimot man allerede har fått kreft, så er det dessverre grunn til å bekymre seg for for mye bekymring igjen og man må lære seg å bli optimist.

    Noe annet: du skriver at personligheten formes tidlig i livet. Har hørt dette bli sagt ved flere anledninger, men kan ikke huske å egentlig å ha sett dette begrunnet tilfredstillende. Det at personligheten stabiliserer seg i ung alder er velkjent, men det meste av forskning jeg har sett på personlighet tyder mer på at personlighet i stor grad skyldes arv, selv om miljøfaktorer også har betydning. Har forøvrig sett at noen (tror det var Cloninger og Gabbard) skille mellom personlighet og karaktertrekk som repspektive først og fremst arvelige og miljøskapte trekk. Kan du si mer om hva du baserer formuleringen din på?

  2. Vet ikke om vi misforstår hverandre litt: Det er hverken vist økt risiko for kreftutvikling eller økt kreftdødelighet ved nevrotisisme, så det er ikke noe vits i å bekymre seg selv om man får kreft. Men man kan generelt bekymre seg – ettersom man har økt sjanse for å dø tidlig av andre grunner (om det skulle hjelpe noe…?)

    Jeg er ikke selv ekspert på personlighet og dens utforming. I et foredrag av Alv Dahl nylig omtalte han personligheten som bestående av fem hovedelementer/skalaer: Ekstroversjon/introversjon, nevrotisisime, åpenhet til nye erfaringer, omgjengelighet og ansvarsfullhet (tatt fra hukommelsen). Vi blir sikkert født med et utgangspunkt for alle disse egenskapene. Jeg har ikke sett studier som ser på hvor mye av de ulike som er genetisk vs miljøbetinget. I tilklnytningsterorien ser man ihvertfall studier som klart viser at trygghet påvirkes av miljø for mange – men i ulik grad for ulike personer. Jeg vil tro at trygghet bla vil påvirke hvordan man scorer på åpenhet for nye erfaringer og ekstraversjon.

    Uansett var nok hovedpoenget her at personligheten er stabil gjennom store deler av livet og dermed utgjør en konstant påvirkning og således kan ha en viss betydning over tid (uten dermed å si noe om det er gener eller miljø som gjør at det blir slik).

  3. Det slo meg ikke at jeg uttrykte meg så uklart når jeg skrev det jeg skrev, men temaet er kanskje mer for spesielt interesserte og mangelfultt presentert.

    Det som lå til grunn for mine tanker var sammenhengen mellom metakognisjon og angstlidelser (som ofte relateres til høy nevrotisisme). Som eksempel hos angstlidende er bekymring en vanlig, men lite heldig mestringsteknikk. Dessuten bekymrer man seg ofte også over bekymringen i seg selv (såkalt type II bekymring eller metabekymring), dvs. som om at bekymringen f.eks. kan være skadelig som f.eks. at man kan få kreft av det. Dersom man nå kan vise til at høy nevrotisisme ikke gir økt risiko for kreft (som jeg forsto det slik at man tidligere trodde), så er jo dette et faktum som tilbakeviser noen av de begrunnelser den engstlidende har for å bekymre seg for bekymringen sin. Det er med andre ord gode nyheter for de som bekymrer seg for at de bekymrer seg for mye.🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s