Demokratiets forbannelse, vår smerte og EU

Demokratiets forbannelse kalles de situasjoner som krever at politikerne handler slik at de mister popularitet og ikke blir gjenvalgt. De færreste politikere og partier har format og mot til å være så langsiktige. Særlig når det kreves kutt i folkets velferd. Grekerne er der nå og må hanskes med opptøyer. Den nye engelske regjeringen varsler hard kur. Norge er det velsignede unntaket? Nei. Det er  bare spørsmål om tid før eldrebølgen og synkende inntekter fra Nordsjøen tvinger fram kutt i velferdsytelser også i Norge.

Det skriver BI-rektor Tim Colbjørnsen i en kronikk i Dagens Næringsliv i dag. Vi kan komme til å få det ekstra hardt, og mye tyder på at norske politikere står overfor særlige utfordringer,

fordi de politiske kostnadene med å kutte i offentlige budsjetter er større, jo mer oppskrudde forventninger befolkningen har til å motta statlige ytelser. Parallelt med større oljerikdom har det vokst fram særnorske forventninger om at det offentlige skal garantere den enkelte et liv fritt for lyter og risiko.

Aldri har helsetilstanden vært bedre og aldri har flere følt seg syke. 30% av befolkningen føler smerte daglig. Det er dobbelt så mange som gjennomsnittet i Europa, uten at det er påvist noen objektive helsemessige problemer som skulle tilsi det. Fastlegen Jørgen Skavlan sa det slik i en kronikk i Aftenposten ifjor:

Vi snakker helse, tenker helse, fyller opp venteværelsene, sykehuskøene, apotekene og helsekostforretningene, og likevel blir vi bare sykere.

Det mest kontroversielle i Tim Colbjørnsens kronikk er trolig hans antydning om at poltikerne kan få hjelp hvis vi overfører makt til organer som ikke står direkte ansvarlig overfor velgerne,

slik sentralbanken har autonomi til å fastsette renten uavhengig av populistiske stemninger. I dagens Europa har EU en tilsvarende disiplinerende effekt på de enkelte lands politikere. For å beholde fordelene medmedlemskap må befolkningenog politikerne i det enkelte land avfinne seg med de vedtak EU fatter. Dette gjør det lettere for politiske ledere i de enkelte land å rettferdiggjøre at de kutter i budsjettene. Til tross for EØS-avtalenvil norske politikere mangle tilgang til denne disiplinerende mekanismen når politikken en dag må legges om.

Dette venter vi på: Jens Stoltenberg står fram og argumenterer for at vi må inn i EU, slik at han kan få pålegg om å kutte i vår velferd.

2 thoughts on “Demokratiets forbannelse, vår smerte og EU

  1. Overføringen av sentrale beslutninger til mer autonome organer har vel pågått en tid, helseforetakene er et eksempel på dette. Tidligere underlagt fylkene er disse nå drevet etter mer forretningsmessige prinsipper.

  2. Hehehe,

    å gå inn i EU er åpenbart ingen garanti for ansvarlighet.

    Jeg sier bare: PIGS

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s