Hvorfor er vi snille med hverandre?

Hvorfor oppstår altruisme i et samfunn?  Finnes det mer av det i noen samfunn enn i andre? Eksisterer en en evolusjonsmessig forklaring på fenomenet?

Dette opptok George Price, en amerikansk vitenskapsmann som bl a prøvde å forklare altruisme kunne utvikle seg ved hjelp av matematiske ligninger. I tillegg praktiserte han godhjertethet selv, og hadde i perioder 4 uteligger boende hos seg. Dessverre døde han like desperat som de han prøvde å hjelpe.

Oren Harman har skrevet en biografi om ham, nylig publisert på W. W. Norton. Les anmeldenlsen i The Economist.

5 thoughts on “Hvorfor er vi snille med hverandre?

  1. All sosial adferd er et resultat av biologisk evolusjon (med mindre man tror på en gud som intervenerer).

    Altruisme forklares enkelt med det biologiske konseptet Inclusive fitness utviklet av evolusjonsbiologen W. D. Hamilton, en av vår tids største evolusjonsteoretikere (George R. Price sine matematiske ligninger tok utgangspunkt i Hamiltons arbeide).

    Wikipedia har et godt eksempel:

    «Belding’s ground squirrel provides an example. The ground squirrel gives an alarm call to warn its group of the presence of a predator. By emitting the alarm, gives its own location away, putting itself in more danger. In the process, however, the squirrel protects its relatives within the population (along with the rest of the population). Further study has shown that the squirrel’s willingness to put itself at risk is directly proportional to how closely related it is to members of the population. Therefore, if protecting the other squirrels in the immediate area will lead to the passing on of more of the squirrel’s own genes than the squirrel could leave by reproducing on its own, then natural selection will favor giving the alarm call.»

    En rekke studier dokumenterer at også mennesker handler «genetisk rasjonelt». Man er feks statistisk sett mer villig til å risikere livet for å redde sitt eget barn, enn en bror. Mer villig til å redde en bror enn en fetter. Og mer villig til å risikere livet for en fetter enn for en person utenfor familien.

    Det vi i det daglige oppfatter som godhet og altruisme, og et resultat av fri vilje, er med andre ord samtidig biologiske prosesser.

  2. Akkurat i dette området så begynner de reduksjonistiske modellene (dvs. forklaringer som begynner med «Alt kan forklares av…..» og i denne sammenhengen ofte etterfølges av «…gener») virkelig å vakle. Det er absolutt hold i det du sier her, men det er langtifra sikker at det er hele forklaringen.

    Evolusjonsfilosofen Daniel Dennett har skrevet en bok der han prøver å forklare evolusjonen av det frie personlige valget, og mange bokanmeldere av denne boken påpeker at det er noe alvorlig som skurrer ved en forklaring av frie valg i en kontekst av forutbestemt biologi, slik reduksjonistiske forklaringer ofte forutsetter.

  3. En annen person som har prøvd seg med en naturvitenskapelig vinkling på altruismespørsmålet er Robert Axelrod, som har skrevet to populærvitenskapelige bøker om temaet. De heter
    «the evolution of co-operation» og «the complexity of Co-operation».

  4. Takk for gode kommentarer! Grensegangen mellom fri vilje og biologi er jo i beste fall fuzzy, sannsynligvis involverer den flere elementer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s