Kullfyrte elbiler

Elbiler er miljøvennlige og utslippsfrie, hevdes det. Men hvor utslippsfrie og miljøvennlige er de egentlig?

Ayeling & Partner kullfyrt landeveistraktor fra 1871. Utstilt i Science Museum, London

De første hesteløse kjøretøyene var kullfyrte. I en artikkel spør Scientific American om fremtidens elektriske biler også vil være kullfyrte, med den forskjellen at det er en viss avstand mellom bilen og der kullet brennes.

Jeg har tidligere her på Dyadebloggen skrevet om den noe tvilsomme nytten av å introdusere elektriske biler i en verden der mesteparten av elektrisiteten produseres ved å brenne fossilt brensel. Noen vil muligens hevde at det ikke gjelder i Norge, hvor nesten all strømmen vi bruker blir produsert av vannkraft, uten utslipp av drivhusgasser. Og det ville vært riktig hvis Norge hadde vært isolert fra resten av verden, elektrisk sett. Men slik er det ikke lenger.

Globalt klimaproblem

Norge er en liten del av verden, og klimaproblemet er globalt. Det er nesten ingen land som ikke slipper ut drivhusgasser for å lage strøm. Derfor satte jeg meg ned og regnet på hva en elbil ville forårsake av utslipp. Utgangspunktet jeg har tatt er en Think City. På sin nettside skriver Tink:

Elbiler kjører helt uten utslipp. Vi teller ikke gram. Vi har rett og slett ikke noe eksosrør, og dermed ingen lokale utslipp av CO2, NOx eller svevestøv. Elbiler reduserer til og med støy i bybildet. Det er både rent og stille.

Dette er jeg enig i. Det er ingen lokale utslipp, bortsett fra at de kanskje også virvler opp litt svestøv, i alle fall hvis de kjører med piggdekk. Men så skriver de videre:

Reduksjon av CO2-utslipp er et globalt nøkkelmål. Well-to-wheel analyser viser at den høye energieffektiviteten gjør elbiler betraktelig renere enn andre biler, uavhengig av hvor ladestrømmen kommer fra.

Her er det jeg begynner å lure på om dette stemmer, ikke minst siden andre også lurer på det. Så jeg begynte å forsøke å regne på dette. I følge tekniske spesifikasjoner for Think har den en rekkevidde på 160 km, og en batterikapasitet på 28,3 kWh. ( At det oppgis at det tar 13 timer å  fullade den med 14 A og 230 V, noe som tilsvarer 41,85 kWh er en annen sak). Men hvis vi holder oss til tallet 28,3 kWh på 160 km tilsvarer det et energiforbruk på 0,18 kWh/km. Så er spørsmålet. Hvor mye CO2 slippes ut for å generere denne energien med et varmekraftverk?

Ett svar kan jeg finne hos det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i rapporten Greenhouse Gas Emissions of Electricity Generation Chains – ASSESSING THE DIFFERENCE
Rapporten er fra år 2000, men det er neppe noen grunn til å anta at det har forandret seg så mye siden da. Utslippene ved produksjon fra brunkull (som er vanlig i mange europeiske land) er her oppgi til å ligge mellom 261 og 366 g karbonekvivalenter pr kWh for de da eksisterende kraftverkene, og 228 g karbonekvivalenter pr kWh for forventet teknologi fram til år 2020. For kull av bedre kvalitet er de tilsvarende tallene 264, 357, og 206 g karbonekvivalenter. I tallene er medregnet utslippene i forbindelse med produksjonen av selve brenselet, og utslippene av alle drivhusgasser (CO2, CH4, N2O osv) er tatt med.

Omregnet til CO2-ekvivalenter blir utslippene mellom 1342 g CO2-ekvivalenter for brunkull og 1990-talls teknologi og 755 g CO2-ekvivalenter for kull og fremtidig antatt teknologi. Utslippene ved produksjon fra olje er beregnet til mellom 900 g CO2-ekvivalenter og 546 g CO2-ekvivalenter. For produksjon fra gass er tallene mellom 608 og 390 g CO2-ekvivalenter/kWh.
Ut fra disse tallene, og et energiforbruk på 0,18 kWh/km, vil utslippet med å kjøre en Think City ligge mellom 240 g CO2/km og 172 g CO2/km for elektrisitet produsert med kulkraftverk med teknologi fra før 2000. og  anslagsvis 150 g CO2/km med kullkraftverk med teknologi etter 2005.

I et dokument fra det amerikanske energidepartementet  er utslippene ved elektrisitetsproduksjon i USA i 1999 beregnet til henholdsvis 950, 893 og 599 g CO2 pr kWh for kull, olje og gass. Altså i rimelig samsvar med tallene fra IAEA. Omregnet til utslipp fra el-bilen tilsvarer dette 171, 160 og 108 g CO2/km for strøm produser med henhioldsvis kull, olje og gass.

Sammenligner jeg dette med det min 6 år gamle Corolla slipper ut, så har den et gjennomsnittlig bensinforbruk på årsbasis på 0,07 l/km, som tilsvarer 162/g CO2/km. Og hvis jeg sammenligner dette med en mer moderne bil, som f. eks. en Toyota Urban Cruiser, finner jeg at den har oppgitt et CO2-utslipp ved blandet kjøring på mellom 118 og 130 g/km, og ved bykjøring på mellom 139 og 154 g/km. Enkelte nye småbiler og hybridbiler  oppgir et utslipp på rundt 100 g CO2/km. De mest moderne bilene med forbrenningsmotor har altså det samme utslippet som en el-bil drevet med strøm fra et gasskraftverk.

Tvilsom miljøgevinst

Moderne kullfyrt hesteløs kjøregreie. (Kilde: Wikipedia Commons)

Ut fra dette kan det synes som miljøgevinsten ved å kjøre en elektrisk bil av den typen jeg har tatt som utgangspunkt er heller tvilsom. Her bør man også ta i betraktning at jeg i min bil kan transportere opptil 4 passasjerer, mens jeg i en Think bare villet kunne ta med meg en. Dessuten har jeg ikke tatt med tapet i transportkjeden fra strømmen produseres i kreftverket til den kommer fram til bilmotoren. Ut fra det oppgitte strømforbruket og ladetiden kan det synes som dette ikke er helt ubetydelig.

Derfor blir det litt pussig å lese at administrerende direktør Richard Canny i Think Global i en pressemelding hvor han skal ta livet av ti myter om el-biler sier om myte nr 1 – “You are just moving the pollution out of the cities to the countryside.”:

Busted: Electric vehicle motors are three-to-five times more efficient than gasoline-powered vehicles.. While it’s best to power EVs from renewable energy sources (which are growing quickly), the efficiency of EVs makes them cleaner, producing less carbon, under any situation – even when they are charged using coal-fired electricity

«Even when they are charged using coal-fired electricity»!!

Jeg vet ikke hvilke tall Canny bygger denne uttalelsen på. Selv med den mest velvillige utregningen min finner jeg at utslippet med kullprodusert elektrisitet blir 150 g CO2/km. Og med de amerikanske tallene blir utslippet 171 g/km, altså mer enn min etter hvert noe alderstegne Corolla slipper ut.

Send heller strømmen til Danmark

Danskene produserer nesten halvparten av sin elektrisitet med kullkraft. Og selv om de er suverent nordiske mestere når det gjelder vindkraft med 20 % dekning, kunne de trenge mer hjelp for å redusere på kullfyringen. Så i stedet for at vi her i landet øker el-bilparken, ville det være bedre for miljøet å sende mer strøm til Danmark enn å lade flere elbilbatterier med den. Økningen av elbilenparken bør i alle fall ikke skje raskere enn utbyggingen av bærekraftig energi. En annen sak er at med de tiltakene myndighetene både her i landet og andre land gjør for å få folk til å kjøpe el-biler kan det være privatøkonomisk lønnsomt å kjøpe en. Men klimavennlig er det ikke.

7 thoughts on “Kullfyrte elbiler

  1. Sånn sett er el-biler og hydrogenbiler i samme «båt». Det avgjørende er hvordan energien utvinnes, fossilt eller ikke.

    Men det er likevel en vesentlig forskjell. Skal man rense, og spesielt om man skal fjerne CO2, så gjøres dette langt bedre i et stort kraftverk enn i millioner av biler.

    Det andre er at med mange el-biler vil investeringer i fornybar energi og CO2-fjerning være mer effektfullt.

    Så energien bær bæres fra kraftverk eller brønn til brukersted med en nøytral energibærer, ikke som fossilt brensel, rett og slett fordi det er fremtidrettet. Ikke fordi det gir en umiddelbar klimagass-gevinst.

    Vi trenger altså en rimelig og ikke-fossil energibærer med tilnærmet like stor energitetthet som bensin/diesel, det være seg strøm, H2 eller annet. Når vi har det er vi klare til å høste effektene av mer bærekraftig energiutvinning.

  2. Fred Rune:
    Jeg er litt usikker på hva som menes i den første lenken du oppgir. Det som står der virker mildest talt forvirrende.

    Den andre oppgir riktige tall. I min oppgave over hva bilen min slipper ut har jeg brukt 2,32 kg CO2/liter bensin. Og siden den bruker 0,7 liter på 10 km , eller 0,07 liter pr km (basert på nøye ført regnskap), blir utslippet pr km 0,07*2320g=162,4 g/km. Hva fabrikken oppgir for min Corolla hadde jeg ikke sjekket da jeg skrev dette, men siden jeg hadde den gamle brosjyren fortsatt liggende har jeg sjekket det nå. For min modell oppgis det 188 g/km for blandet kjøring, men også at forbruket da er 0,78 l pr.10 km, noe som betyr at forholdstallet som fabrikken har brukt er 2,41 kg CO2 pr liter bensin. At gjennomsnittsforbruket jeg har registret er lavere enn fabrikken oppgir for blandet kjøring skyldes vel at jeg har forholdsvis mye langkjøring og lite bykjøring.

    Knut:
    Det du skriver er egentlig også noe av mitt poeng. At hvis man produserer strøm, eller for den saks skyld hydrogen, uten å slippe ut CO2, så er det et poeng med elbiler (eller hydrogenbiler). Men mitt poeng er også at så lenge det ikke er tilfelle, så er ikke elbiler spesielt miljøvennlige. Med andre ord: Sett inn ressursene på å produsere miljøvennlig energi først, introduser deretter biler som bruker den.
    Og her har elbiler det fortrinnet at det allerede eksisterer et distribusjonsnett. Det gjør det ikke for hydrogen, men hydrogen kan sikkert være et alternativ for operatører av store bilparker innen et begrenset geografisk område, slik som Ruter, og som kan bygge ut sitt eget distribusjonssystem.

  3. Flott med nøkternhet i diskusjonen her. Det er bare dumt av miljøforkjempere og elbiltilhengere å skjule greie fakta. Jeg mener nå dette:
    – Det er en langsom bevegelse i retning å legge om energiproduksjonen i verden. Kunne gått mye fortere, men sånn er det. Samtidig så er det et faktum at utvikling av batteriteknologi og annen smart elbilteknologi heller ikke går fort. Skal gode elbiler stå klar ettersom mer og mer energi produseres «rent», så tror jeg ikke tingen er å senke tempoet i elbilutviklingen, heller motsatt. De som gidder å kjøre disse bilene nå – kort rekkevidde og lite sexy – burde få honnør fordi de bidrar til at det tross alt er et lite marked for disse bilene, de er synlige, de kjører faktisk og virker faktisk, og dermed bidrar til at bedre ellbiler etterhvert kommer.
    – Allerede nå er det slik at helsegevinstene ville vært betydelige om man flyttet la oss si 25-30% av eksosutslippet i tett befolkede byer over til utslipp fra olje- eller kullfyrte kraftverk dersom disse ligger langt fra byene. Regner man med redusert støy også, så monner ikke dette rent lite.
    Disse to faktorene i seg selv holder lenge nok for den som promoverer elbiler. Så får vi håpe produsentene er mer edruelige, det vil bare slå tilbake på dem om de skjønnmaler.

  4. Bare et lite apropos til det du skriver om at utviklingen av batteriteknologi og elbilteknologi ikke går fort.

    Jeg kan huske at min far fortalte at Moelven meieri hadde hatt en elektrisk lastebil, sannsynligvis en gang på 1920-tallet. Den kunne kjøre til Bergundhaugen og tilbake, ca 25 km hver vei, altså totalt en strekning på 50 km uten ladning. Dagens Think klarer altså tre ganger så mye 70-80 år senere. Det skulle tilsvare at rekkevidden har økt med drøyt en km for hvert år som har gått.

    Jeg er ellers enig med deg i at i bytrafikk har elbiler andre fordeler enn redusert utslipp av CO2 og god samvittighet for de som tror at de er klimavennlige. Og med de privilegiene (kjøring i kollektivfeltet, gratis bomringpassering, gratis parkering og ikke avgift på drivstoffet) myndighetene gir elbiler ser jeg ikke bort fra at jeg selv kunne tenkt meg å kjøpe en dersom jeg hadde hatt bruk for en bil nr. 2. Men disse privilegiene blir det nok slutt på hvis det blir mange nok elbiler.

  5. Meget interresant lesing. Dersom tallene stemmer, forurenser kullkraft mye mer enn jeg hadde drømt om.

    Men i alle tallene er det her glemt hvor mye co2 som slippes ut ved produksjon og transport av konvensjonelt drivstoff…

  6. «Men i alle tallene er det her glemt hvor mye co2 som slippes ut ved produksjon og transport av konvensjonelt drivstoff»

    Det er jo rikigt, men det gjelder jo ogsa for kullproduksjonen!

    Skulle gjerne sett en livslops analyse (8ar, 15000km pr. ar) med alle co2(energi) komponenter medtatt helt fra produksjon til resirkulering av bilen,batterier; EL mot konvensjonell (Diesel) personbil.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s