Barnehage ikke for ettåringer?

Det var overskriften i landets største aviser da pykologiprofessor Lars Smith uttalte: “Jeg kan vanskelig se at de minste barnas tilknytningsbehov kan tilfredsstilles fullt ut i en barnehagesituasjon”. Har han noe belegg for å si noe sånt?

De som virkelig interesserer seg for dette bør ta en titt i siste Dyadenummer der en hel artikkel er viet til temaet. Her er noen hovedpunkter:

  • Arv og miljø er begge viktige for hvordan barna utvikler seg – og bestemmer ulike egenskaper i ulik grad. Temperament ser ut til å være hovedsaklig genetisk bestemt (men hvordan man bruker temperamentet sitt påvirkes av omgivelsene). Tilknytning, derimot, ser ut til å være mest avhengig av miljø (særlig omsorgspersonen(e)s sensitivitet, eller mangel på sådanne.
  • Tilknytning er viktig for de relasjonene barnet utvikler til andre personer gjennom livet, særlig nære relasjoner som partner og barn. En utrygg tilknytning vil kunne gjøre slike relasjoner vanskeligere.
  • Fravær fra omsorgsperson tidlig i livet kan påvirke tilknytningsevne og forekomst av angst og depresjon.
  • Det første 1-2 årene er de viktigste for utviklingen av en trygg tilknytning. Separasjonsangsten er sterkest mellom 1 og 1 1/2 år – akkurat da de fleste norske barn begynner i barnehage.
  • Ulike barn påvirkes av miljøet i ulik grad. Noen påvirkes i liten grad – og klarer seg relativt bra uansett hvordan omgivelsene er. Disse kalles løvetannbarn og ble oppdaget fordi man observerte at en del barn som vokste opp i svært dårlig miljø klarte seg ganske godt. Andre, derimot, er mer avhengig av et trygt og støttende miljø for å utvikle seg optimalt. Før tenkte man på disse barna som sårbare. Nå har man sett at de mer mer påvirkbare. De er som orkidéer: Krever optimale forhold for å blomstre, men da er de uslåelige.
  • Det kan være vanskelig å vite på forhånd om man har et løvetannbarn eller et orkidébarn.
  • Små barn i barnehage har økte nivåer av stresshormoner i kroppen. Barn med utrygg tilknytning har høyere nivåer av stresshormon enn barn med trygg tilknytning.
  • Kvaliteten på pass utenfor hjemmet (les barnehage) har betydning. Personalets sensitivitet er det viktigste for å redusere stress hos barna.

Og hva blir konklusjonen?

Jeg kan ikke si at barnehage er skadelig for ettåringer. Men jeg kan heller ikke si at det ikke er skadelig. Det er mye forskning som tyder på at lange og hyppige fravær fra omsorgsperonen(e) de første 1-2 årene for enkelte barn kan påvirke tilknytning i negativ retning og at dette kan påvirke atferd og relasjoner utover i livet og forekomsten av angst og depresjon. Det er forskjell på barn. Dessverre er det ikke alltid lett å se hvordan eget barn vil bli påvirket av dette. Tar du sjansen? Eller velger du å utsette oppstart 1/2-1 år?

Jeg tror nok også utsatt oppstart stemmer med magefølelsen til de aller fleste foreldre. Det føles ikke godt å gå fra en ettåring som gråter sårt når du snur deg og lukker døra. Kanskje er det naturens måte å si oss det forskningen nå viser oss?

Og dette er ikke et innlegg mot barnehage. Barnehager er viktige for sosial utvikling, læring, mestring og mye mer. Men alt dette kan godt læres fra 1 1/2-2 års alder.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s