An apple a day….

Har du dårlige vaner kan du dø tolv år for tidlig. Det er konklusjonen på en undersøkelse som har pågått i 20 år i Storbritannia og er publisert i Archives of Internal Medicine under den lite spennende  tittelen Influence of Individual and Combined Health Behaviors on Total and Cause-Specific Mortality in Men and Women.
En omtale finner du her.

I 1984-85 ble det rekruttert 4886 personer over 18 år, som representerte et tverrsnitt av den britiske berfolkningen, og deres vaner med tanke på adferd som kunne ha helsemessig betydning ble kartlagt. Det som ble klarlagt var røykevaner, spisevaner (inntak av frukt og grønt) , alkoholvaner og fysisk aktivitet. Det som ble målt var dødelighet av hjertekarsykdommer, kreft, og total dødelighet i perioden. For å se på samvirkningen mellom de forskjellige faktorene, ble deltagerne gitt ett poeng for dårlig adferd innen de enkelte områdene. Inndelingen var.

 Ett poeng for å røyke
 Ettpoeng for å drikke mer enn 21 enheter alkohol (for menn/14 enheter for kvinner. (en alkoholenhet er 8 g ren alkohol. 21 enheter/uke tilsvarer omtrent 0,5 l brennevin av vanlig styrke pr. uke)
 Ett poeng for å mosjonere mindre enn 2 timer pr uke. Mosjon inkluderte alle former for sportslige aktiviteter, medregnet dans)
 Ett poeng for å spise frukt og grønnsaker mindre enn tre ganger om dagen

Totalt var det mulig å få fire poeng.

En oppsummering av resultatet er at de som fikk fire poeng hadde 3,5 ganger så stor dødelighet som de som fikk null poeng. Det er det samme som om de hadde vært 12 år eldre

Må vi bli treningsfanatikere?

Er konklusjonen at vi må bli helsefanatikere? Nei, det viser seg at det ikke er så mye som skal til. Og  jo dårligere vi ligger på denne skalaen, jo mindre skal til for å gi bedring. Som et eksempel tok jeg for meg total dødelighet i løpet av de 20 årene som funksjon av fysisk aktivitet, og satte dette opp i diagrammet nedenfor.

Som vi ser, den største gevinsten oppnår vi ved å overvinne dørstokkmila. Den som klarer å komme seg ut to timer i uka oppnår en betydelig helsegevinst. Figuren forteller riktignok ikke hele historien. Det er en viss statistisk usikkerhet her. Dessuten ser det ut til å være en tendens til at de som oppfører seg helsemessig gunstig på ett felt også gjør det på andre områder. Men poengsystemet som denne undersøkelsen benytter for å måle helsemessig adferd tar nettopp hensyn til det.

Undersøkelsen ble ledet av Elisabeth Kvaavik ved UiO (Nå ved Statens institutt for rusmiddelforskning – SIRUS )

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s