Hjernevask eller oppvask?

Etter det første innslaget i programserien Hjernevask hadde jeg et innlegg her på Dyadebloggen om dette. Og, som jeg skrev, «de norsk kjønnsforskerne hevdet bastant at kjønnsforskjeller overhode ikke hadde noe med biologi å gjøre». Spesielt var det Jørgen Lorentzen som fremsto som en som hadde urokkelige synspunkter på dette, noe han senere har fått unngjelde for. Riktignok skrev jeg også at det kunne tenkes at uttalelsene hans var klippet for få det til å virke slike, men at jeg ikke trodde det. Senere er jeg imidlertid blitt noe mer skeptisk til Eias agenda og fremstilling av forskningen i forbindelse med programserien.

Rabalderet rundt programmene fikk NRK til å legge ut råopptakene av intervjuene med Lorentzen.  Og siden jeg nå hadde en del rutinemessige ting jeg skulle drive med innen hørevidde av min PC, satte jeg på avspillingen av dette. Og jeg må si at jeg fikk et helt annet inntrykk av Lorentzen, som en langt mindre skråsikker og arrogant person en han fremsto som, særlig i det første programmet. Selvfølgelig sa han det han sa i programmet, men da jeg hørte alt i sammenheng, og ikke løsrevne klipp, ble inntrykket et annet. Jeg kan faktisk forstå at Lorentzen har klaget Eia inn for Pressens Faglige Utvalg, selv om Eia under dagens møte i Kringkastingsrådet på spørsmål fra tidligere Se&Hør-redaktør Knut Haavik hevdet at de ikke hadde kryssklippet.

Samtidig mener jeg imidlertid at programserien hadde en misjon ved å bringe forskning inn i stuene til landets TV-seere, selv om inntrykket folk fikk kanskje var noe blandet. Det ville være ønskelig å få flere programmer om hva forskning egentlig er, nemlig å produsere kunnskap og ikke absolutte sannheter. Det inntrykket jeg er redd en del sitter igjen med etter disse programmene er at forskning er å finne fram til absolutte sannheter, og at forskere er kranglefanter som sitter på hver sin tue og forsvarer sine revirer. Slik er det ikke. Forskning, enten det er innen samfunnsfag, humaniora eller naturvitenskap, er en dynamisk prosess som skal øke menneskehetens kunnskapsdatabase.  «Forskning» som tar sikte på å bevise sannheter eller støtte opp under bestemte oppfatninger er ikke forskning, men politikk.

6 thoughts on “Hjernevask eller oppvask?

  1. Hei,
    noen som hørte på dagens utgave av «verdt å vite» i NRKP2? Temaet der var journalisters manglende kunnskaper i real- og naturvitenskaplige fagområder noe som fører til stadige sammenblandinger av begreper.
    Kanskje neste Eia-oppgave vil være å skjerpe journaliststanden på det naturvitenskapelige området?
    Dette treffer vel ikke helt som en kommentar til artikkelen, men det var interessant å høre. Man skal visst ikke tro alt man leser og hører. Det er ikke alltid det gir så god «bakgrunn for egne meninger.»

  2. Det spørsmålet jeg sitter med er om samfunnsvitenskap er en øvelse som er langt lettere å politisere enn realvitenskap.

    Det kan virke sånn.

    Jeg kjenner ikke råopptakene til Eia.

    Men jeg kjenner litt til Lorentzen. Og at mannen har en ideologisk agenda – well, that is a fact.

    Noe han vel innrømmer selv.

    Og det ser ut til at alle forskning han bedriver kun er egnet til å støtte opp om hans forutantagelser.

    Det er jo greit å vite – at samfunnsvitenskapen er politisert, mener jeg, så kan man forholde seg til realitetene, heller enn idealene om den eleverte, nøytrale mann i hvit frakk.

  3. Cara:
    Jeg hørte ikke dagens verdt å vite, men jeg kan jo høre det i ettertid. Når det gjelder journalisters manglende realfagkunnskaper er det et tema jeg også har blogget om her ved et par anledninger. Og en gang kommenterte VG-journalisten og innrømmet at han ikke hadde så mye greie på det han skrev om, det var ikke hans fag. Man finner vel svært få med realfagutdannelse i avisredaksjoner, og til og med i Teknisk Ukeblad hender det at det står rare ting. En som har spesialisert seg på å kommentere på dette er Sprøytvarsleren ( http://28815.vgb.no/ ), som skrives av en kjemiprofessor ved NTNU.

    P-mann:
    Når det gjelder politikk og forskning inneholder vel den siste setningen i innlegget mitt en viss hentydning til bestemte typer forskning.

  4. Jeg hadde likt bedre om programmene hadde sett på problemstillinger der naturvitere og samfunnsforskere hadde hatt produktive samarbeider med hverandre og fått belyst en sak fra flere synsvinkler. Dette finnes. Det å holde opp positive eksempler tror ihvertfall jeg bidrar mer til å få folk til å ta inn over seg andre perspektiver enn sitt eget enn det å drite noen ut faktisk gjør….

    For de som har tålmodighet og bakgrunn til det kan jeg anbefale en bok som heter «Unity of knowledge» av Antonio Damasio. Han er nevrolog og interesserer seg for menneskelig bevissthet. Spennende greier for meditatører…. Men boken er nokså tung – den er et resultat av en tverrfaglig konferanse, den er ikke populærvitenskapelig.

    Litt bakgrunnsinformasjon om Damasio:
    http://en.wikipedia.org/wiki/Ant%C3%B3nio_Dam%C3%A1sio

  5. Konflikter har bedre underholdningsverdi enn fredelig sameksistens. Vi bør huske at dette egentlig var et underholdningsprogram, selv om Eia prøvde å gi inntrykk av å lete etter «sannheten», og tilsynelatende fant den.

  6. ..skulle kanskje si at hvis noen er nysgjerrige på Damasio men trenger noe lettere så har han også skrevet populærvitenskap – se wiki-linken. Bl.a. har han skrevet en hel del om «fornuft og følelser» – men ikke helt som Jane Austen….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s