Bendik Riis, kunstner med visjon

Nå er det en stor utstilling  i Nasjonalmuseet med Bendik Riis (1911-1988). Han regnes av noen som den største norske maleren siden Edvard Munch.

Han er spesielt kjent for tre store hovedverk. Utkastelsen,skildrer en traumatisk opplevelse da Bendik var 16 år og familien ble kastet ut av huset pga økonomiske problemer.  Castraktion (bildet over) handler om  Bendiks møte med psykiatrien. I Bendik og Årolilja malte Riis seg inn i folkevisenes og nasjonalromantikkens verden. Hans produksjon omfatter mye mer enn disse, bl.a. en rekke selvportrett, andre portretter og landskap.

Bendik Riis hadde sin helt personlige stil, og var inderlig i alt han gjorde. Hans liv var  problematisk og han ble erklært sinnsyk  da han var litt over tredve. Da hadde allerede hans søster Valgjerd fått samme diagnose og vært innlagt i lange perioder. Senere ble også moren innlagt. De bodde i Fredrikstad. Bendik utdannet seg til dekorasjonsmaler. Han var innom både Kunst-og Hådverksskolen og Akademiet. Der ville han helst ikke ha korrektur fordi han hadde sine egne oppfatninger av hvordan han ville male.

Å høre stemmer var en del av hans sykdom. “Drømmemesteren” kalte han stemmen som han også betegnet som en kjærlig ledsager.
Blant annet dette fikk han beskjed om av sin stemme: Han skulle være fredsvenn, demonstrere i gatene og tale om hvordan mennenskene skulle være mot hverandre. Han ble en byoriginal, lot hår og skjegg gro – og i spesiell påkeldning marsjerte han gjennom gatene på 17. mai 1944 og sang nasjonalsangen. Noen synes han var modig, andre at han var bare rar. Det er mange historier om Bendik Riis. Men først og fremst kjempet han hele sitt liv for oppreisning mot den uretten som var begått mot ham og hans familie. Han hadde et følsomt sinn, men han klarte så godt som hele tiden å artikulere seg i bilder. Det er en genuinitet og poetisk nerve i bildene hans. Og det er et stort spenn mellom det banale og det subline. Men det er overbevisende gjort. Dette er bilder som berører.

Han fikk god mottagelse når han begynte å stille ut i Oslo på femti-tallet. Han er en typisk malernes maler, men ikke godt kjent for mange. I 1985 representerte han Norge på Biennalen i Venezia. Han ble tiltagende tvangspreget, og i sene år ble det omtrent umulig for ham å omgåes andre og å ta vare på seg selv. Han var i lange perioder innlagt på Gaustad, Dikemark og de siste år i Halden.

Kurator for utstillingen er Jon Ove Steihaug som tok doktorgraden på Bendik Riis i 2008. Han skal ha stor takk for at det nå vises bortimot 300 arbeider samt en del av hans skriftelige materiale. For Bendik Riis skrev også mye, dikt, brev, en roman.
En annen som vet mye on Bendik Riis er Finn Jacobsen. Han har samlet mye materiale og har samlet det på en veldig innholdsrik CD-rom. Han holder også foredrag på Nasjonalgalleriet torsdg 15. april kl. 17. Utstillingen anbefales på det varmeste. Den er åpen til 23. mai.Og jeg ser fram til  foredarget med Jacobsen.

One thought on “Bendik Riis, kunstner med visjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s