Privatfly, kullkraftverk og dusj

En venn av meg sendte meg en kopi av en leder Trygve Hegnar skrev i Finansavisen om Erik Solheim og kullkraftverk i Sør-Afrika. Det dreier seg om verdens fjerde største kullkraftverk, med et utslipp på 26 millioner tonn CO2 årlig. Hegnar påpekte at Solheim har et dilemma, når han på den ene siden vil ha oss til å redusere vårt private bidrag til CO2-utslipp, for eksempel ved å dusje mindre og reise kollektivt, og på den andre siden vil bidra til utviklingen av Sør-Afrika med å støtte et kjempestort kullkraftverk.

Min venn nevnte også at Solheim hadde ønsket å bruke privatfly fra Tromsø til Madrid, og lurte litt på om jeg kunne regne på hvor lenge man kunne dusje for dette utslippet. Dette fikk meg til å begynne å regne på dette, og da jeg først var kommet i gang klarte jeg ikke å stoppe før jeg hadde funnet noen interessante tall.

For å ta kullkraftverket først:
Dette kommer altså til å slippe ut 26 millioner tonn CO2 i året. Det er 26 000 000 000 kg/år. Siden et det er vanskelig å ha et begrep om et tall med så mange nuller kan vi heller se på hva det blir pr sekund. Ett år har 365x24x60x60=31 536 000 sekunder. Dividerer vi disse tallene med hverandre får vi at utslippet blir 824 kg/sekund.

Dusje mindre?

En av de tingene politikerne forteller oss er at vi bør dusje mindre. Så, hvor mye energi tar en dusj? Jeg hadde ikke data på det, så jeg måtte finne ut. Min dusj fyller en vannbøtte på 10 l i løpet av 40 sekunder. Det blir 15 l/min. Og temperaturen er 35 grader. Antar jeg en inntemperatur på vannet på 10 grader, betyr dette at vannet må varmes opp 25 grader, jeg bruker en energi på 1575 kJ (kilojoule) pr. minutt når jeg dusjer. Varmer jeg vannet med olje tilsvarer det et forbruk på 37 g olje/minutt, og et utslipp av CO2 på 128 g/minutt. Det betyr altså at for utslippet fra det planlagte kraftverket i ett sekund kan jeg dusje i 6440 minutter, eller 107 timer.

Men der jeg bor blir ikke vannet varmet med olje, men med elektrisitet, og den slipper ikke ut noe CO2, siden den kommer fra en foss, så jeg kan altså stå i dusjen døgnet rundt …. eller kanskje ikke??

Hvorfor oppfordrer ikke myndighetene alle til å gå over til elektrisk fyring, men i stedet sier at alle må dusje mindre? Svaret er nok at norsk elektrisitetsforsyning er blitt en del av det internasjonale markedet, og der produseres mesteparten av strømmen fra kull eller olje. Og fyrer jeg med strøm, betyr det at Norge må importere mer kraft, eller eventuelt får mindre grønn kraft å selge, slik at det må produseres mer kraft fra fossile energikilder i utlandet.  Så derfor er det vel riktig å se på dusjkostnadene ved å varme vannet med strøm fra et varmekraftverk. Et slikt kraftverk utnytter energien dårlig. Kommer strømmen fra et oljefyrt kraftverk kan jeg bare dusje i 61 timer før jeg har bidradd like mye til global oppvarming som kullkraftverket i Sør-Afrika gjør på ett sekund.

Andre personlige utslipp

Men dette fikk meg til å se hva annet jeg kunne gjøre før jeg hadde forårsaket like mye utslipp av drivhusgasser som det planlagte kullkraftverket på ett sekund. For eksempel oppfordres vi jo til å kjøre kollektivt, ikke kjøre privatbil, og fly mindre. Så derfor satte jeg meg ned og regnet litt på hvor langt jeg kunne reise med forskjellige transportmidler for CO2-utslippet i et sekund fra kullkraftverket. Det første som falt meg inn var flyreiser. Ved siden av privatbiler er det den store stygge ulven. Siden det er kommet fram i nyhetene at Erik Solheim gjerne ville bruke privatfly mellom Tromsø og Madrid for å rekke et møte, var det naturlig å regne litt på det først. Jeg vet ikke hva slags fly som var aktuelt, men operatøren det var innhentet tilbud fra flyr blant annet Falcon 2000. Dette bruker omtrent 1 kg drivstoff pr km, som betyr at det på turen fra Tromsø til Madrid ville sluppet ut omtrent 9000 kg CO2, eller 11 sekunders utslipp fra kullkraftverket. Eller for den saks skyld 1450 timer i dusjen. (En annen sak er at det er forståelig at en travel person med ubegrensede skattepenger til rådighet helst ville fly direkte. Med rutefly ville det tatt hele dagen, så da ville han ikke rukket møtet i Madrid.)

Men nå hadde jeg fått blod på tann, og ville regne litt mer. Rapporten «Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport» fra Statistisk sentralbyrå (SSB) gir en del tall for energiforbruk og CO2-utslipp ved persontransport. Når det gjelder elektrisk drevet kollektivtransport kommer jeg imidlertid bort i samme problemstilling som med dusjingen. I rapporten fra SSB er det antatt at strømmen til å drive jernbaner, T-baner og trikker kommer fra en fornybar kilde, selv om forfatterne av rapporten nevner at det pågår en diskusjon om dette egentlig er riktig.

Her mener jeg at det må være klart at hvis myndigheten mener at dusjing med elektrisk oppvarmet vann er en klimabelastning, må også elektrisk transport behandles på samme måte. Altså at man antar at strømmen kommer fra et varmekraftverk med CO2-utslipp. Da blir det å kjøre elektrisk tog, T-bane og trikk alt annet enn utslippsfritt. Og ser vi litt utenfor våre grenser er det opplagt at det må være slik. Det er i dag bare Norge og noen få andre land som produserer mesteparten av strømmen fra fornybare ressurser som vannkraft eller jordvarme (Island). Derfor regnet jeg ut hvor langt en person kunne reise med elektrisk tog for ett sekunds utslipp fra kullkraftverket i Sør-Afrika, både i det tilfellet at strømmen kommer fra et kullkraftverk, og at strømmen kommer fra et gasskraftverk. Resultatet er vist i figuren nedenfor. I samme figur har jeg også vist hvor langt man kan reise med et dieseldrevet tog og med privatbil (basert på utslippstallene fra SSB, hvor det er tatt hensun til hvor mange personer det i gjennomsnitt er pr. bil). Dessuten har jeg, ved å bruke utslippskalkulatoren fra SAS, beregnet antall personkilometer som kan reises med forskjellige flytyper før utslippene av CO2 blir de samme som ett sekunds utslipp fra det før nevnte kullkraftverk

Distanse en person må reise for å forårsake samme CO2-utslipp som det planlagte kullkraftverket i Sør-Afrika kommer til å slippe ut på ett sekund. De røde stolpene er landtransport, de blå er lufttransport. Figuren forteller at jeg kan reise Oslo-San Fransisco (8300 km) uten å forårsake mer CO2-utslipp enn kullkraftverket slipper ut på ett sekund. (Klikk på figuren for å se den med bedre oppløsning.)

Når det gjelder kullkraftverk viser figuren ovenfor at man kan reise nesten tre ganger så langt med elektrisk tog som drives med strøm fra gasskraftverk som fra kullkraftverk. Dette illustrerer tydelig at et kullkraftverk er noe av det verste man kan bruke bistandspenger på, samtidig som 75 land har forpliktet seg til å kutte eller bremse CO2-utslippene.

Det er selvfølgelig både riktig og prisverdig at Norge støtter utvikling i den fattige verden. Men det blir et problem å forklare at man gjør det ved å bidra til å øke utslippene av klimagasser, samtidig som folk her hjemme oppfordres til å redusere sine personlige utslipp. Det er vanskelig å forstå at bistandsmilliarder ikke kan brukes på bedre måter, for eksempel ved økt satsing på grønn energi. For min del mener jeg helt klart at vi må redusere vårt eget forbruk og øke produksjonen av bærekraftig energi. Men det kan bli problematisk å forsvare dette når ansvarlige politikere taler med to tunger. Da kan resultatet lett bli at folk slutter å ta dem alvorlig.

4 thoughts on “Privatfly, kullkraftverk og dusj

  1. Ja, enig, dette er meget interessant. Håper det plukkes opp av tabloid avisene…

    Det ville også vært spennende å se på hvor mye transport bidrar i forhold til hva drifting av byggninger krever. Hva kunne vi spart på å energieffektivisere eksisterende bygg i Norge? Jeg har hørt at bare 10% kutt i dette ville tilsvare hele transportindustriens utslipp, men har ikke klart å verifisere tallet.

  2. Takker for en tankevekkende artikkel.
    I lys av disse refleksjonene, fremstår prosjektet i Sør-Afrika for meg som å «pisse i buksa for å holde varmen».
    Jeg kommer til å følge ekstra med på hva Hr. Solheim driver med fremover.

  3. Jeg ble overrasket selv da jeg begynte å regne på dette, og brukt en god del tid på å sjekke at jeg ikke hadde gjort en eller annen dum kommafeil.

    Dessuten ergrer jeg meg over at jeg ikke selv fant på å sammenligne det med å pisse i buksa for å holde varmen. Det er jo nettopp det byggingen av dette kjempestore kullkraftverket er. Man løser et problem på kort sikt for så å oppdage at man på lengre sikt har laget seg et nytt og enda mer ubehagelig problem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s