Følelsenes tyranni

Hva følte du?

Det mest stilte spørsmål under OL. Ett av veldig mange eksempler på sentimentalisering og intimisering i det offentlige rom. Verdibørsen på NRK P2 tok nylig opp temaet ”følelsenes tyranni”, krenkelser og offerrolle. Fokus var ikke den objektive krenkelsen som en voldshandling o.l., men mer den subjektive krenkelsen – følelsen av å være krenket. Er det ikke lov til å krenke andres følelser? Oppfatter ikke folk seg lettere som offer nettopp i iveren etter å bekjempe mobbing? Og problemer med forskyvningen av grensene mellom det intime og offentlige. De hadde samlet en teolog/jurist (Paul Leer-Salvesen), en filosof (Kjell Madsen) og en mediemann (John Olav Egeland).

Filosofen stilte spørsmål ved den subjektive følelsen av å være krenket. Er ikke grunnene for å si det man sier – viktigere enn hvordan ”mottakeren” reagerer?  Pirker noen borti vår selvoppfatning og væremåte kan det nok oppleves som en krenkelse, men er det ikke nødvendig for å vokse som menneske? Og i stedet for å gå inn i krenkelsen er det ikke viktigere å stille spørsmålet: Hvorfor går dette så hardt inn på meg?

Tidsskriftet Dyade har drøftet disse temaene grundig i Følsomhetens tyranni (NR 1/2004) og Klager, krav og krenkelser (Nr 4/2008). Her er det mye godt lesestoff! Kanskje blir du inspirert, kanksje provosert eller krenket? Noen smakebiter:

Følsomhetens tyranni dreier seg om følelsenes forstand og uforstand i vår tid. Om intimisering og sentimentalisering av det offentlige rom.

Følelser kan fordreie, forvrenge og forvirre. Følelser har evnen til å gjøre blind. De fanger oss lett i et innsnevret perspektiv, der all energi kanaliseres i én retning, uten blikk for alternativer. Følelser er flyktige og ustadige og vi driver lett med vinden og mister forankringen i oss selv. Et samfunn der følelser får for stor makt, blir et ufritt samfunn.

Fra Klager, krav og krenkelser

Små, bagatellmessige tildragelser kan ramme voldsomt. Slike personer har høy krekbarhet.
Etter vår oppfatning forsvarer samtiden den krenkedes rett i for stor grad og unnslipper dermed et selvoppgjør med personlige og kollektive livsverdier.
Krenkelsen har mye og sammensatt psykisk energi i seg og er derfor usedvanlig godt egnet som motiv for handling i en dramatisk karakter.

God lesing!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s