Kina presser Norges storting – norske medier hjelper til

Lobbyister på Stortinget kan være et demokratisk problem. Men når Aftenposten sist søndag lar den ene stortingsrepresentant etter den andre stå frem og fordømme kollegers betalte reiser til Taiwan, stusser man over hvilken dimensjon akkurat denne saken får.

For er det noen som aldri har vunnet gehør for sine synspunkter på Stortinget og i det politiske Norge, må det være Taiwan. Som de fleste land i verden har Norge diplomatiske forbindelser med Kina, som ikke tillater at man samtidig anerkjenner Taiwan. Men Norge går lenger enn andre land i å holde Taiwan på armlengdes avstand. Som eneste skandinaviske land har Norge ikke engang et handelskontor i Taipei – det ble nedlagt i 2002.

Det Aftenposten ikke nevner, er at saken om betalte reiser til Taiwan først ble tatt opp av VG rett før jul. (VG satt riktignok selv i glasshus, fordi to VG-journalister tidligere på året hadde deltatt på et betalt reiseopplegg på Taiwan.) Det interessante med VG-reportasjen er at den gjør klart hvem det er som har interesse av at Taiwan-reisene settes i negativt lys: “Den kinesiske ambassaden har etter det VG erfarer gjentatte ganger tatt kontakt med Stortinget for å protestere på reisene til landet Norge ikke har diplomatiske forbindelser med.”

Det er altså Kina som forsøker (og klarer!) å øve press på det norske storting, ikke Taiwan. Er det kanskje også den kinesiske ambassaden som har tipset VG og Aftenposten?

Man kan være for eller mot at stortingsrepresentanter skal ha lov til å ta imot betalte reiser til Taiwan (eller for den saks skyld andre land). Men man kan vanskelig mene at dette utgjør et reelt problem for norsk utenrikspolitikk. Taiwan er vel det eneste demokratiske land i verden som ikke har noen mulighet for direkte eller indirekte diplomatisk kontakt med det politiske Norge. De betalte reisene er et litt desperat forsøk på å bryte isolasjonen. Det er vanskelig å se at det tjener norske interesser å lytte altfor ivrig til Kinas protester i denne saken.

Etter Aftenpostens ensidige dekning ble ovenstående innlegg sendt til avisen, men refusert. Det ble så sendt til VG, men henvendelsen ble aldri besvart. Enten det skjer med vilje eller ei, hjelper i realiteten norske medier Kina i landets press mot Norges storting.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s