Hjernevask uten tøys

Det var med bange anelser jeg leste at Harald Eia skulle drive seriøs forskningsformidling. Jeg kunne liksom ikke forestille meg at moromannen kunne være seriøs. Og starten var visst preget av alvorlige feilskjær, der både den ene og den andre ville trekke seg. Åpenbart var ikke Eia helt heldig med sin intervjuteknikk, eller forskerne visste ikke hva de hadde gitt seg inn på. Men det gikk visst bedre etter hvert.

Og etter å ha sett første episode nå i kveld er jeg faktisk nesten imponert. Nå er ikke kjønnsforskning og kjønnsforskjeller akkurat mitt fagfelt, men forskningsformidling skal jo være for de som ikke er fagfolk. Og selv om Eia holdt sin kjente stil virket han nesten seriøs noen ganger, men programmet var nok noe løsere i snippen enn hva man ellers er vant til. Riktignok ble jeg ikke noe klokere når det gjaldt spørsmålet om kjønnsforskjeller er biologisk betinget eller sosialt betinget. Men det var kanskje heller ikke meningen.

Derimot fikk jeg et interessant innblikk i et annet forskningsområde enn det jeg kjenner. Eia startet med to norske kjønnforskere som bastant hevdet at kjønnforskjeller overhodet ikke hadde noe med biologi å gjøre. Så oppsøkte Eia en norsk forsker som mente noe annet, og deretter til USA og England for å «finne sannheten». Og fant forskere som hadde gjort empiriske studier som tydet på at det allerede ved fødselen var grunnleggende forskjeller på gutter og jenter, og da dreide det seg ikke om at den ene har utovertiss og den andre innovertiss. Men de var også åpne for at biologi ikke var alt.

Da Eia kom tilbake og konfronterte de norske forskeren med sine funn gikk det helt galt. De tviholdt på sine synspunkter, og hevdet hardnakket at biologi ikke hadde noe å gjøre med forskjellen på menn og kvinner, bortsett fra det rent forplantningsmessige, og at den forskningen som viste noe annet var svak. Det fikk Eia til å lure på om den norske forskeren ville karakterisert denne forskningen som svak dersom den hadde støttet hans teorier.

Det er selvfølgelig mulig at deres uttalelser var klippet for å få det til å virke slik, men jeg tror ikke det. Og for meg er det nokså uvant å møte forskere som helt nekter å være åpne for andre synspunkter og funn enn det de mener er riktig. Slik jeg forstår forskning, er det å produsere kunnskap, ikke sannheter. Og den kunnskapen produseres nettopp som en syntese av forskjellige, noen ganger motstridende, resultater. Og Eia lurte da også på hvorfor de norske forskerne var så skråsikre, og om det var mulig å forstå verden hvis man ikke tok alle muligheter med i betraktingen.

Jeg ser med en viss forventning fram til neste program i serien. Ikke fordi jeg venter å lære noe nytt, men fordi det later til at Harald Eia har klart å gjøre forskningsformidling morsom og underholdende uten at det blir platt.

25 thoughts on “Hjernevask uten tøys

  1. Problemet er vel at både Egeland og Lorentzen (de norske forskerne) er humanister. Det er ikke biologi de har brukt mange år på å fordype seg i. Derfor burde de avstått fra å uttale seg så skråsikkert om biologiske spørsmål. Det er helt legitimt ikke å kjenne forskningsfronten innen andre fagfelt, men det er dumt å uttale seg om om man visste det (Lorentzen). Flaut, var det.

  2. Ja. Det går som regel galt hvis man uttaler seg skråsikkert om ting man ikke har greie på, selv om enkelte politikere tydeligvis klarer å komme ned på beina når de gjør det. Det er mye smartere å først innrømme at man ikke har greie på det. Og så kan man, når man først er på lufta, fremføre sitt eget budskap. Dessuten virket det som de to forskerne kunne hatt godt av litt medietrening.

  3. Jeg vil for ordens skyld lyst til å nevne hersketeknikken til Jørgen Lorentzen, brukt i debatt før programmet i går og i dagbladet i dag.

    Makan til frekkhet! Dine synspunkter og problemstillinger diskvalifiseres fordi du er i 40-årskrise! Fantastisk arrogant og bedrevitersk.

    Forøvrig gjorde Jørgen Lorentzen en narr av seg selv i går. Pretensiøsitet på dette nivå er sjelden vare.

  4. Samfunnsforskernes uvilje mot biologisk forskning går like tilbake til 60-tallet. Intet nytt der. Om vi snakker om sosiologi, kriminologi eller «kjønnsforskning» er evolusjonær kunnskap erklært fascistisk.

    Det positive er at dette nå kanskje kan få litt motbør. Jeg er lettere rystet over at NrK har valgt å fremme litt kritisk journalistisk, ikke bare den sedvanlige maktlojale «kritikken» de ellers leverer.

    Mon tro om ikke dette kan spores tilbake til Eia selv. Hadde ikke han tatt tak i dette, hadde programserien aldri blitt laget. Journalister flest støtter lojalt opp the etstablishments verdier.

    Å skulle spørre om det er en sammenheng mellom biologi og kjønn eller kriminalitet og genetisk arv, er for smertelig for gode mennesker av i dag.

    Det er fascinerende hvor lite som skal til før kolossen begynner å svaie.

  5. Enig med dine betraktninger og kommentarene som følger. Jeg syntes faktisk dette var både spennende og underholdende.

    Da J. Lorentsen sa at forskning i USA ikke var noe han tok alvorlig lurte jeg på om NRK hadde kryssklippet. Alle forskere vet jo at kunnskapen i det feltet de tilhører utvikler seg og egen skråsikkerhet lønner seg ikke. I tillegg til den verbale skråsikkerheten hadde J. Lorentzen en overbærende tone og latter til Eia’s synspunkter, som ble for dumt.

    PS. Skulle like å vite hvor mange ansatte det er på området kjønnsforskning, og hva de driver med. Alle kan ikke ha denne forståelsen kjønn og biologi. Jeg tror jeg skal Google litt her.

  6. Slik jeg kjenner feltet er man ensidig negativ til enhver biologisk forklaring. Kjønn er, slik man ser det, en sosial konstruksjon – kun.

    Biologiske forklaringsmodeller erklæres reaksjonære (verden anses å gå fremover mot stadig nye progressive høyder, noe som blant annet muliggjøres fordi at samfunnet godtar premisset om at kjønn utelukkende er sosiologi. Dermed kan man fritt definere en ny og bedre verden, og forme den eget forgodtbefinnende. Biologi representerer i denne sammenhengen noe som da kan stå i veien for en politsik ønsket utvikling, biologien legger begrensninger på det høytravende politiske prosjekter – som å vise ut (den imaginære) forskjellen mellom kjønnene).

    Basta!

    Lorentzen ble på radioen i dag spurt om hvor mange biologer som jobber ved instituttet for kjønnsforskning ved UiO. «Ingen», svarte litteraturviteren Lorenzen.

  7. Patetisk figur, denne Lorentzen. Det verste av alt er at han ikke ser ut til å skjønne at han har dummet seg loddrett ut for åpen skjerm. Forsøket hans på å redde ansikt i debatten på Aktuelt på NRK2 tidligere på kvelden ble som grisen som satt fast i gjørma, han gravde seg bare lenger og lenger ned i dritten. Forhåpentlig lærer han noe av dette, men hans selvgode arroganse antyder at så neppe er tilfelle.

    Uansett, et fantastisk program, informativt og morsomt på samme tid. Skal bli spennende å følge dette videre. Tror fort det er andre i det norske forskningsmiljøet som vil drite seg ut i de neste episodene.

  8. Tenk om Lorentzen i stedet for å stupe ned i skyttergrava hadde sagt noe slikt som:

    «Ja, dette var interessant. Det må vi se nærmere på. Men det ligger litt utenfor mitt fagområde, så jeg kan ikke si noe om det før vi har sett mer på det.»

    Da ville han ikke tabbet seg ut, han ville ikke ha mistet respekt, i alle fall ikke blant det store publikum, og han ville ikke blitt ansett som en dårligere forsker.

    Til SissyFoss: Hvis du ikke har googlet Senter for tverrfaglig kjønnsforskning enda, kan jeg fortelle at de har 25 vitenskapelig ansatte, av disse ca 20 kvinner (det er et par navn med ubestemmelig kjønn), og 8 gjesteforskere, alle kvinner.

  9. Jeg så et annet TV program hvor de testet hjenefunksjonen til en dame i et mannsdominert yrke (tror hun var en slags ingeniør som hold på med fly på en eller annen måte), og den til hennes mannlige kollegaer og andre damer med andre yrker.

    Det viste seg at hun hadde de samme kognitive ferdighetene som mennene hun jobbet med, og ikke som andre damer. Hvilke gener som styrer ulike hjernefunksjone tror jeg vi er langt fra å egentlig forstå.

    Er ikke det viktige likevel i praksis at det er rom for at folk kan være «slik de er» uten at alt absolutt må passe i to A4-kategorier bare fordi det er det vanligste?

    Det er forøvrig omtrent like tullete å prøve å oppdra barn av begge kjønn helt likt bare fordi det skal være sånn også. Er det grunnen til det «rosa backlashet» på kles- og leketøysfronten for små jenter til de som har foreldre født på 60 og 70-tallet? Det gjør det jo også vanskelig for de som vokser opp nå å velge selv når alternativene er vanskelige å finne…. Men muligens enklere for produsentene av småbarnsting?

  10. Dere forstår ikke at for Lorentzen var det Lorentzen sa verken arrogant eller ekstremt. Tverimot, var det spørsmålstilleren som var helt på trynet med å påstå noe så sinnsykt gammeldags at biologi har noe å si for hvem vi blir. Lorentzen sa bare at «jorden er rund» – det var Eia som maste om at den kanskje er flat.

    Kjønnsforskning er mest av alt kamuflert politisk aktivisme. Den rekruterer fra den radikale venstresiden, hovedsaklig. Og er du ikke radikal når du kommer inn, så blir du det av å være der.

    I tillegg er de ikke vant til å møte kritikk i det offentlige rom, da journalister flest abonnere på deres ide om at mennesket utelukkende er et samfunnsskapt vesen.

    Derfor kan en slik glassboble-psykologi utvikle seg rundt mennesker som har meninger som både kolliderer med sunn fornuft, folks livserfaring og andre forskningsfelt.

    Hvor radikale de faktisk er fikk jeg bekreftet etter å ha surfet 30 sekunder på sidene til institutt for tverrfaglig (sic) kjønnsforskning. En av de nye bøkene de fronter er den med tittelen:

    Marxist feminist criticism of the Bible.

    Noen leser enda Marx som om året er 1973.

  11. Etter denne debatten på Dyadebloggen måtte jeg også bare se programmet. Spennende! Og HELT utrolig at Lorentzen og Egeland uttaler seg så skråsikkert som de gjør!!

  12. Jeg har hatt Lorentzen som foreleser og han er til vanlig en ganske oppegående fyr. Men som det ble poengtert lengre oppe, han tilhører innenfor humaniora og ikke biologien. De aller fleste forskere har spisskompetanse på sitt felt, men vi forventer oss vel et visst nivå jevnt over av folk med høyere utdannelse kanskje?

    Kjønnsforskningen har naturlig nok bakgrunn i politisk motivert forskning, bare det å få den tatt seriøst var en kamp og den kampen pågår fremdeles. Jeg forstår godt at Egeland sier biologien er irrelevant, den er nemlig ikke relevant for henne i hennes arbeid, det er ikke det hun driver på med. Om uttalelsen hennes var relevant for programmet er et annet spørsmål, men det er nå en gang Eia og Co som bestemte seg for å ta det med.

  13. Hvis Eia ønsket å stille norske kjønnsforskere i et dårlig lys fikk han i alle fall en lett oppgave.

    Det jeg synes kan være litt betenkelig er at hvis kjønnsforskning er politisk motivert kan det lett innebære at den kunnskapen man skal fram til allerede er fastlagt. Og så legger man opp forskningen for å bevise det som er politisk korrekt. Det er i alle fall ikke forskning som kunnskapsproduksjon slik jeg forstår det, for da er produktet allered fastlagt.

  14. Det er da ikke bare kjønnsforskningen som har bakgrunn i politisk engasjement. Studiene rundt liberal økonomi er et godt eksempel på en annen type tenkning som også var kontroversiell i sin tid med som senere har blitt et stuerent forskningsfelt.

    Jeg tror det er en feilslutning å tro at forskningen generelt har ryggen klar mot all kritikk mot motiver, de fleste som forsker på noe ønsker jo å bevise teorien sin og teorien de utvikler kommer jo i utgangspunktet av personlig preferanser.

    politisk korrekt er tomt begrep som er uinteressant i denne sammenhengen. Hvis du ikke prøver å bevise at folkene på kjønnsforskningen sitter og peiler i media etter hva de skal påstå neste gang. Lorentzen sier mest sannsynlig det han sier fordi han tror på det, ikke fordi han prøver å stå inne med noen.

    Hvordan tror du egentlig folk sitter der oppe, de utfører da sine oppgaver på samme måte som andre samfunnsforskere.

  15. Samfunnsforskning er tydeligvis nokså forskjellig fra fysikk som er min bakgrunn.

  16. ja for i fysikk forsker dere bare på tilfeldige ting og ikke på de spesifikke tingene som interesserer dere? Eventuelt de spesifikke tingene dere får betalt for å finne ut av?

  17. martine: Det som fikk meg til å reagere er at du i ditt forrige innlegg blant annet skrev

    …….de fleste som forsker på noe ønsker jo å bevise teorien sin og teorien de utvikler kommer jo i utgangspunktet av personlig preferanser.

    Det er et alminnelig anerkjent prinsipp i forskning, i alle fall slik jeg kjenner den, at en generell teori aldri kan bevises, den kan bare motbevises. Dette vil si at et forsøksoppsett bør lages slik at det kan motbevise teorien. Men jo flere mislykkede forsøk som er gjort på å motbevise teorien, jo mer sannsynlig er det at den er riktig. En annen sak er at det ofte syndes mot dette prinsippet, og hvis man leter etter ting som kan styrke en teori i stedet for å svekke den, er det store muligheter for at man finner noe som bekrefter den, og da går man glipp av andre muligheter. Derfor, når jeg ser «vitenskapelig bevist» brukt som et argument i en eller annen sammenheng, tenker jeg at dette er brukt av en som ikke kjenner hvordan forskning fungerer, eller bruker det som et retorisk argument mot bedre vitende.

    Og hvis teorien du har er politisk motivert (og da tenker jeg ikke bare på kjønnsforskning, men på forskning generelt), og du leter etter informasjon eller data som kan bekrefte teorien din og er blind for andre data kan du lett komme på ville veier. Særlig betenkelig blir dette hvis du samtidig er premissleverandør for de som tar politiske beslutninger.

    Din kommentar om hva man forsker på i fysikk tyder på at du vet like lite om hva realfagforskere driver med som jeg vet om hva samfunnsforskere driver med.

    Katarina: Ja, Lorentzen utdyper jo sine synspunkter, noe han ikke fikk anledning til i programmet. Og når han i innlegget sitt skriver:

    «…….god forskning skal forsøke å forstå det materialet man står overfor (empirien) med så åpne øyne som mulig og så mange fortolkningsmuligheter som mulig.»

    så er jeg selvfølgelig enig i det, også ut fra det jeg har skrevet i svaret til martine. Men i klippet i TV-programmet synder han selv mot dette ved helt å avvise at biologiske forhold kunne spille inn. Og han gikk kanskje i samme fella som forskere lett går i når de skal forholde seg til media. De er ikke klar over at ikke alt de sier eller skriver kommer med, men at journalisten forenkler og tar med det journalisten ønsker ut fra sin vinkling av stoffet. Det er derfor mange forskere skyr journalister som pesten. Som jeg har skrevet i en tidligere kommentar:
    «Dessuten virket det som de to forskerne kunne hatt godt av litt medietrening.» Og en av de tingene man bør trene på er selv å forenkle, og samtidig ikke gi journalisten noe som tatt ut fra sin sammenheng gir et helt annet bilde enn det man ønsker.

    PS: Programmet kan sees her: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/613426

  18. Jeg er og forblir forbauset over at man er så forbauset over det som kommer frem. Det er en meget kjent sak at samfunnsforskning er gjennomsyret av det sosiodeterministiske perspektiv.

    Det i seg selv er ganske så ironisk, da samfunnsforskerne selv har det med å anklage de som vil trekke biologien inn for å forstå menneskene og deres samfunn for å være biodeterminister.

    Saken er den at i denne debatten står de enøyde (miljø) mot de som evner å ha to tanker i hodet på en gang (arv og miljø).

    Dra opp på Blindern og snakk med sosiologene, kriminologene eller antropologene – de er sosiodeterminister alle sammen. Ikke bare de, men politikere, journalister og meningsprodusenter forøvrig holder seg med et menneskesyn som ekskluderer biologi.

    Det er komplett inkonsekvent.

    For i det ene øyeblikket gjør man narr av amerikanske evangeliske fundamentalister som benekter darwinismen. I neste øyeblikk hetser man de som mener at den biologiske evolusjonen ikke stopper ved menneskehalsen, eller i -1968.

  19. Lorentzens svar i Aftenposten er som forventet.

    Han anklager Eia for å ha en agenda. Ja, selvsagt har Eia en agenda. Og den var å avsløre kjønnsforskernes politiske agenda.

    Det er altså to agendaer som kolliderer.

    Akkurat det synes ikke Lorentzen er noe festlig. Han og hans folk har jo fått være i fred for kritisk journalistikk, så langt.

    Så klager Lorentzen over at han ikke har fått noe tilsvarsrett. Det er da 100% feil. Lorentzen fikk en mulighet til å nyansere sine synspunkt da han ble konfrontert med de utenlandske forskernes påstander. Dette evnet og viljet han ikke.

    Tverimot, han stod like steilt på sitt.

    Og som ikke det er nok, Lorentzen har vært i alle radiokanaler og tv-kanaler de siste dagene med sine «nyanseringer».

    Ja, det er hardt å være mann. Særlig hvis du er kjønnsforskende mann.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s