Utforskning av det ubevisste

Surrealismen i norsk kunst er tema på Stenersenmuseets utstilling: ”God natt da du…” Kurator Lars Toft-Eriksen vil vise surrealismens  betydning for norske kunstnere og at retningen fortjener  større plass i norsk kunsthistorie.

Surrealismen oppstod i Frankrike på 20-tallet. Ledende skikkelse var Ande Breton. Freuds teorier om drøm og det ubevisste stod sentralt. Dette skulle være revolusjonær kunst som skulle forandre mennesket og samfunnet. En naiv tro på en fullstendig frigjørelse av mennesket og at  surrealismen var middelet.  Poenget var å sette fri det ubevisste sjelslivet og driftslivet slik at det skulle flomme fritt på lerretet.
På 30-tallet slo surrealismen  ned i norsk kunst og inspirerte kunstnere som Kai Fjell, Arne Ekeland, Erik Harry Johannessen og Karen Holtsmark m.fl. Det er kunstnere helt frem til vår tid representert på utstillingen.

Viktigst for meg  ble gjensynet med bildene til Erik Harry Johannessen. Han var aktiv kunstner i svært kort tid, men klarte å lage noen blinksudd – som ”Dans og spill” som vises over.

Katalogen er interessant å lese. For eksempel om de kunstneriske strategiene som kunstnerne tok i bruk for å opprette forbindelse til det ubevissete, automatismen. Her gjaldt det å dykke ned i fantasiens uhemmede liv, hente opp innestengte krefter og frigjøre seg fra ”hjernens diktatur” og tillærte og konvensjonelle uttrykksformer.  Den kritiske instansen skulle overvinnes, mens det impulsive, spontane , tilfeldige og umiddelbare ble hyllet. Artig historie nevnes:
oppfordret av Kai Fjell”  – jobbet E.H. Johannessen med bind for øynene. Han risset  vilkårlig  med en spiker i en treplate. Dette ble motiv som utgangspunkt for videre bearbeidelse.

Utstillingen er overfylt og rotete montert. Om det skal uttrykke surrealismen som idé, så synes jeg det er mislykket. Ved for eksempel å plassere et  Johs Rian-bilde midt blant 20 andre bilder oppnår man kun en ting: å ta livet av det.  Det blir som med stipendutstilingen, godbitene blir vanskelig å få øye på, for alt slår hverandre i hjel.

Utstillingen varer til 2. mai og er interssant å se i sammenheng med utstillingen av Anna Eva Bergman på Henie-Onstad Kunstsenter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s