Virkningsløst miljøtiltak til 2 milliarder

Den britiske regjeringen har bestemt seg for å bruke 230 millioner pund (2 milliarder kroner) på å subsidiere kjøpere av elektriske biler med 5000 pund (45 000 kroner) for hver bil. I tillegg skal det brukes 30 millioner pund på å bygge ladestasjoner. Med tanke på global oppvarming og en mulig energikrise synes dette å være et godt tiltak. Eller kanskje ikke?

Strømmen til å lade bilene må nødvendigvis komme et steds fra. Siden UK har lite vannkraft, og vindkraft heller ikke er særlig godt utbygd, må dette komme fra kraftverk som drives med kull, olje, naturgass eller kjernekraft. Og uansett hvilken type brensel det er snakk om, setter fysikkens lover begrensninger for hvor mye av energien som puttes inn i et varmekraftverk kommer ut som elektrisk energi. Og den andelen ligger på ca 40%. Når strømmen kommer fram til sluttbrukeren har tapene i overføringsnettverket sørget for at det er igjen omtrent 36% av det som ble puttet inn i kraftverket i form av olje, gass, kull, eller kjerne-energi. Og etter tapene ved ladingen av batteriet er det ca 30% igjen til å drive bilen. Så virkningsgraden fra brenselet blir brent i kraftverket til det driver bilen er altså rundt 30%. Det litt dårligere enn motoren i en Toyota Prius (34%), Det betyr at energimessig er det ingen ting å tjene på en elektrisk bil så lenge strømmen blir produsert i et varmekraftverk.

Når det gjelder utslipp av CO2 vil det heller ikke være noen gevinst med en elektrisk bil dersom strømmen produseres med kull eller olje. Strøm som produseres med naturgass har noe lavere utslipp, og strøm produsert med kjernekraft eller vindmøller har ingen utslipp. Men konklusjonen må bli at så lenge strømmen til å drive elektriske biler ikke produseres fra fornybare kilder eller i kjernekraftverk, har elektriske biler verken noen energigevinst eller miljøgevinst, og subsidiene av elektriske biler er en ren gavepakke til bilkjøperne. I UK er utslippet av CO2 fra produksjon av elektrisitet 500g/ kWh (i følge statstikk fra IEA). Realistisk energiforbruk for en elektrisk bil er 15 – 20 kWh/100 km, som da (i UK) vil gi et CO2-utslipp på 75-100 g/km, eller marginalt bedrede enn en Toyota Prius, og omtrent det samme som energigjerrige bensindrevne biler som er under utvikling.

Med andre ord: Det spørs om ikke den britiske regjeringen kunne bruke 230 millioner pund på bedre miljøtiltak enn å subsidiere elektriske biler

Norske forhold
I Norge produseres nesten all elektrisk kraft med fornybar vannkraft uten utslipp av CO2. I Norge er utslippet av CO2 fra produksjon av elektrisitet 7 g/kWh.  Her i landet kan det derfor være en god idé både energimessig og miljømessig å gå over til elektrisk bil, dersom du finner en elektrisk bil som tilfredsstiller ditt behov.

4 thoughts on “Virkningsløst miljøtiltak til 2 milliarder

  1. Odd Busmundrud tror muligens at eneste påståtte viktige miljøgevinst ved å kjøre elbil er at den bruker elektrisitet. For det første: En elbil er langt mer energieffektiv enn en bensinbil. Den bruker 30-40% av energimengden av det en bensinbil gjør fordi nesten all energien går til å drive bilen fremover. Det er en betydelig besparelse som ligger i å kutte det totale energiforbruket så mye på en større del av bilparken. For det andre kommer mer lokale miljøfordeler, ved at tettbygde strøk og byer, der de fleste av oss bor, spares for både støy og lokalt eksosutslipp. Det kan gi en stor lokal helse- og miljøgevinst. Eller hva, Busmundrud?

  2. Når det gjelder lokale miljøfordeler av helsemessig betydning er jeg helt enig. Men når det gjelder energieffektiviteten og utslippet av CO2 fra en el-bil som bruker elektrisitet produsert i et varmekraftverk er jeg helt uenig, og det er det jeg skriver om.

    Det er helt riktig som du skriver at en bil med forbrenningsmotor bare utnytter 30% – 40% av energien i drivstoffet. (20%-40% er kanskje enda riktigere). Men det jeg skriver om her er fornuften i å bruke store midler til å fremme bruk av el-biler ut fra et CO2-argument slik den britiske regjeringen gjør.

    Der produseres nesten all elektrisitet i varmekraftverk hvor i beste fall 40% av energien som puttes inn i form av fossilt brensel kommer ut som strøm. Og så forsvinner en del energi på veien til bilbatteriet. Slik at virkningsgraden fra fossilt drivstoff til fremdrift av bilen blir rundt 35%, eller det samme som hvis drivstoffet var blitt tilført bilen direkte. Så både energigevinsten og gevinsten ved utslipp av drivhusgassen CO2 med en el-bil drevet med strøm produsert av fossilt brensel blir i beste fall helt marginal.

    Legg også merke til det jeg skriver i siste avsnitt:

    «I Norge produseres nesten all elektrisk kraft med fornybar vannkraft uten utslipp av CO2. I Norge er utslippet av CO2 fra produksjon av elektrisitet 7 g/kWh. Her i landet kan det derfor være en god idé både energimessig og miljømessig å gå over til elektrisk bil, dersom du finner en elektrisk bil som tilfredsstiller ditt behov.»

    En grunn til at jeg valgte å ta opp dette er at det er nok et eksempel på styresmakter som for å være flinke i spørsmålet om global oppvarming kommer med dårlig gjennomtenkte løsninger. I UK er visstnok dette et tiltak som markedsføres som et bidrag til å få ned landets CO2-utslipp slik de har forpliktet seg til.

    Et norsk eksempel på lite gjennomtenkte tiltak er historien med biodrivstoff fra sist høst, hvor myndighetene plutselig oppdaget at biodrivstoff ikke er så miljøvennlig likevel. Dette hadde da vært kjent i flere år både fra vitenskapelige og populærvitenskapelige kilder.

  3. OK. Ser poenget. Blir ikke dette da et ganske kraftig argument for å bygge ut solkraft, vindkraft, bølgekraft og vannkraft og parallellt øke andelen av elektrisk drevet transport? Å be om å bygge ut flere vassdrag i Norge er jo som å banne i kjerka. Men om noen tiår har kanskje den vinden snudd, og apropos vind: Teknologi for vindkraft er da sikkert blitt langt mer lønnsomt. Alle disse alternativene må være hyggeligere enn det som nå igjen er blitt gangbar vare i mange land: Atomkraft. Hvem vil ha en reaktor nær meg? Jeg vil heller bo nær en temmet foss…
    Uansett: At alternative energikilder vil tvinge oss til å betale en god del mer enn i dag for eget energiforbruk, i alle fall i overskuelig fremtid, er vel en viktig og nødvendig pille å svelge for oss alle om ikke kloden skal overopphetes. Spørs bare om halsen er vid nok raskt nok…

  4. Slik jeg ser det er det to viktige argumenter for å bygge ut fornybare energikilder.:

    1. Fossil energi vil ta slutt før eller senere, selv om det er uenighet om når, Og selv om det nå er blitt snakk om gass fra skifer, så tar lagerne slutt før eller senere. Og hvis resten av verden tar etter Europa og USA når det gjelder energiforbruk vil det trengs tre ganger så mye energi i 2100 som nå.

    2. Hvis det i det hele tatt skal være håp om å redusere utslippene av karbondioksid må det bygges ut betydelige mengder fornybar energi, dvs energi som kommer direkte eller indirekte fra sola (+ eventuelt tidevannskraft).

    For å få dette til må nok både den ene og den andre sluke noen kameler. Det var nettopp på nyheten at den planlagte vindparken på Andøya er flere år forsinket pga naboprotester.
    Og som jeg har skrevet om tidligere, kan det være aktuelt at Norge blir et lager for fornybar energi fra Europa. https://dyadeblog.wordpress.com/2010/02/01/norge-som-energibank/ Det kan faktisk innebære mer vannkraftutbygging her i landet.
    Jeg vil forresten heller bo ved siden av et kjernekraftverk enn under en demning som kan briste. Det er nok langt flere mennesker som har mistet livet på grunn av dambrudd enn på grunn av kjernekraftulykker.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s