Fast arbeid tar så mye tid

VG skriver om en huleboer som har bodd utendørs i 30 år. Det fikk meg til tenke på «Ludden«, eller Ludvig Olestadengen, som han egentlig het. Han bodde mesteparten av livet i en primitiv hytte i Ringsakerfjellet innenfor Sjusjøen, og jeg hørte en god del om ham i min barndom i Åsmarka. (Han døde i 1955). Han livnærte seg stort sett med jakt og fiske, og kjente fjellet godt.

Som da han vinterstid var med på å hente ned en mann som hadde omkommet i fjellet. Det var tett tåke, og lensmannen som styrte dette hadde med kart og kompass og bestemte veien. Da de hadde gått i lang tid med den omkomne på en skikjelke kom de tilbake til utgangspunktet etter å ha gått i ring. Da var det Ludden, som hele tida hadde visst hvor de var, sa: «Nå ha vi gått æresrunden mæ’a. Nå syns je vi ska gå ne på Sjusjø’n.

Han trengte ellers av og til noen kroner til kaffe og sukker, så han gjorde noen småjobber for hyttefolk og hoteller på Sjusjøen. En gang da en hotelldirektør betalte ham, sa direktøren: «De kunne ikke tenke Dem å ha fast arbeid da, Olestadengen»?
Ludden tenkte seg om en stund før han svarte: «Dæ hadde sikkert vøri fint mæ fast arbe. Mein dæ tæk så frykteli mye tid».
Det er kanskje noe av den samme innstillingen huleboeren gjennom 30 år også har. Lykken ligger ikke bare i materielle goder.

18 thoughts on “Fast arbeid tar så mye tid

  1. Det kan vel være at mannen var doven, og at han tilpasset sine materielle behov etter det?

    Mange som ikke jobber skulle veldig gjerne ha gjort det, men andre synes kanskje det er greit å slippe?

  2. Sikkert ikke så galt.
    Jeg var hjemme med barna en periode, når kona var på kurs.
    Det er nesten de beste 4 månedene av livet mitt.
    Stå opp kl 7. Lage frokost, niste og kle barna. Vaske opp og gjøre 15 min husarbeid. Det vil si sette tøy til vask og tørk. Sette ting i oppvaskmaskinen og støvsuge over hele leiligheten. Ikke noe latmannstempo her. Men samtidig så tar husarbeid mye mindre tid i dag enn det som var vanlig før. Veldig mye av det som tok tid før – er automatisert nå.
    Så var det ned på Spenst for å trene noen timer. Der har de barnepass så da er barna i lekerommet mens jeg fikk dusjet, trent et par timer og dusjet igjen med badstu og hele pakka.
    Så var det videre til biblioteket et par timer. Der lekte jeg litt med barna og leste litt for de. Lånte en film, en lydbok og en bok til de. Jeg fikk også tid til å finne noen bøker til meg selv, lese gjennom noen aviser og noen blader. Samt kopiere noe som var interessant.
    Så spiste vi niste på et bord i byparken.
    Etterpå reiste vi på ei strand hvor det er lekeapparater. Der fikk jeg lest en bok jeg hadde lånt mens barna lekte. Lekte ca en times tid sammen med de også.
    Så gikk vi hjem igjen, og fikk spist litt lunsj. Fikk byttet klær og fikk tatt ut ren oppvask og rent og tørt tøy. Brettet dette og fikk lagt det på plass.
    Mens barna var i sandkassa klippet jeg plenen og stelt litt i hagen.
    Så kom kona hjem fra kurs og jeg lagde middag til oss. Etterpå reiste jeg på padletur og hobbyverkstedet etter dette. Kom hjem og fikk spist med barna før de ble badet for kvelden. Fikk lest litt for de og før dette hadde de sett på film. Så hørte de på lydbok mens de sovnet. .
    Annenhver dag var de i barnehagen så da hadde jeg stort sett hele dagen til meg selv. Litt husarbeid og litt i hagen – men det går tross alt meget raskt. Ta tiden når du vasker tøy eller setter ting i oppvaskmaskinen. Det tar ikke 5 min engang. Jeg kunne gjerne fortsatt med å være hjemme – så kunne kona ha jobbet. Dessverre er hun ikke særlig interessert i dette. Derfor har jeg fått 3 leiligheter i kjelleren/over garasjen. Så Når de er leid ut trenger jeg nesten ikke jobbe pga vi har ikke stort lån og heller ikke har vi stort forbruk. Ikke røyker vi, og ikke går vi ut på byen. Så reduserer man forbruker kan man få mer fritid. Snøhulemannen har vel tatt den litt langt ut. Men det er kart at han har veldig lavt forbruk , men en familie kan ikke leve slik. Da hadde barnevernet kommet og tatt barna.Hvor godt staten liker folk med lavt forbruk er vel en annen sak. Vi har ikke biler lenger, vi kjøper ikke inn ting med dyre avgifter som alkohol, tobakk og dyr kosmetikk. Vi kjøper bare inn de klærne vi trenger og vi reiser sjelden på dyrere ferier. Har gjeldsfritt hus om 3-4 år og etter dette holder det at vi jobber 25% stilling. Leieinntektene er skattefrie og skatten av 25% er lav, når man trekker fra det man kan. Ja vi har lavt klimautslipp og vi har lavt forbruk. Men tjener staten på dette?

  3. Interessant. Det kan vel ikke være et problem at man ikke jobber så lenge man ikke ligger andre til last. Men tror du ikke at du vil savne over tid å ikke ha noen forpliktelser? At livet blir mer tilfredsstillende når man føler man utretter noe?

  4. Det lyder som en sund borger, der føler med og tænker på sine børn og nyder samværet og at lære fra sig:) alt for mange har travlt og travlt (og det skal stå 2 gange)med at udrette en masse for andre, jeg tror på man kan udrette en masse små ting i hverdagen for de folk omkring en.
    det er en opbygget falsk udrettelsesglæde der ligger i at score høje point i f.eks. en virksomhed, som jeg ser det!
    Der er ting som forbrugersamfundet har skabt jeg ikke kan eller vil leve foruden men der er også rigtig meget jeg gerne så aldrig var kommet til verden!
    Jeg mener det burde være muligt at leve et liv uden at skulle knokle for at have råd til at bo og leve, specielt i byerne er husleje og mad blevet så dyrt at det kræver et fuldtidsjob for at kunne
    klare sig.
    Man er født ind i et system, til at skulle udrette, arbejde og skabe for staten og det kræver utrolig meget også at gøre det anderledes, når man er født til en vis afhænginghed af alle disse materielle ting, som ikke bliver mindre med tiden!
    Derfor stor respekt for de som er radikale og udlever en livstil som kan virke som en protest eller demonstation.

  5. Samfunnet trenger skatteinntekter for å kunne tilby helsevesen, brannog politi osv. Dilemmaet er vel følgende: I et samfunnssystem som vårt er vi avhengie av stadig økonomisk vekst. Stillstand er det samme som tilbakegang, da taper vi i forhold til konkurrerende økonomier og samfunnet svekkes. Så for samfunnet er det viktig at flest mulig jobber og sliter.

  6. …problemet er at sterk økonomisk vekst er mindre bra for miljøet? Mindre forbruk sliter mindre på planeten…..

  7. ja, enig. Vi kommer ikke utenom å ta kraftige grep for å unngå miljøkatastrofe. Hvordan vil det slå inn i økonomien? Det virker som ingen kan si noe klart om.

  8. Er det ikke en myte at det er en absolutt motsetning mëllom øk.vekst og miljø?

    En slags idealisering av en tid som aldri har eksistert?

    Var livet i middelalderen mer miljøvennlig? Var pesten miljøvennlig? Burde vi ikke oppfunnet dampmaskinen?

    Det mest effektive man kan gjøre for å «spare miljøet» er å stoppe innvandringen til den rike verden og oppmuntre til en global ettbarns-politikk.

    Det holder kanskje med 500 millioner av vår art
    Da kunne vi ha hatt en en så kolossal øk.vekst som bare det. Ikke sant. No problem.

    Men de politiske eliter vil ikke ha en debatt om sammenhengen mellom fødselsoverskudd, migrasjon og forbruk.

    Forørvig er det for mye billige produkter på markedet, ideelt sett. Kjøp kvalitet som varer, Kjøp heller et persisk teppe enn et syntetisk. Pengene du sparer på å kjøpe et syntetisk teppe slipper du å bruke på noen billige produkter fra Kina du ikke trenger, hvis du kjøper persisk altså.

  9. Alt liv innebærer en miljøbelastning – alle levende arter etterlater seg avfall av ulike typer. På den andre siden så er det jo også mulig for oss som er en tenkende art å gjøre noe annet enn å ha en sånn «etter oss, syndfloden»-mentalitet. Det er nemlig noe vi bestemmer.

    «Oppmuntre til ettbarnspolitikk» tror jeg ikke hjelper all den tid barn er både arbeidsredskapene og alderdomsforsikringen til foreldrene i u-land.

  10. Slik er og var det i Kina – men de innførte ettbarnspolitikk likevel.

    Vi er vel begge glade for det? At det «bare» er 1,5 milliarder av dem, ikke 2,5?

  11. P-Mann:
    Du er faktisk inne på noe når du peker på befolkningsveksten som et problem i forbindelse med global oppvarming. Men du tar feil når du skriver:

    «Men de politiske eliter vil ikke ha en debatt om sammenhengen mellom fødselsoverskudd, migrasjon og forbruk.»

    Rapporten fra FNs befolkningsfond for 2009, «State of World Population 2009» ( http://www.unfpa.org/swp/2009/ ) tar opp dette. Og det er blant annet skrevet om det i Times ( http://www.earth-stream.com/outpage.php?s=18&id=217799 ).

    Noen utdrag fra rapporten:
    “No human is genuinely carbon neutral. Therefore, everyone is part of the problem, so everyone must be part of the solution in some way.
    “Each birth results not only in the emissions attributable to that person in his or her lifetime, but also the emissions of all his or her descendents.”

    Rapporten foreslår fem tiltak:
    1: Bring a better understanding of population dynamics, gender and reproductive health to climate change and environmental discussions at all levels

    2: Fully fund family planning services and contraceptive supplies within the framework of reproductive health and rights, and assure that low income is no barrier to access

    3: Prioritize research and data collection to improve the understanding of gender and population dynamics in climate change mitigation and adaptation

    4: Improve the sex-disaggregation of data related to migration flows that are influenced by environmental factors and prepare now for increases in population movements resulting from climate change

    5: Integrate gender considerations into global efforts to mitigate and adapt to climate change

    Når dette faktisk er tatt opp i et offisielt dokument fra et FN-organ kan jeg ikke forstår hvordan du kan skrive at «….de politiske eliter vil ikke ha en debatt …».
    Det saklige nivået i de øvrige politiske synspunktene du gir uttrykk for er det like greit å la være å kommentere på.

  12. Interessant.

    Da blir det enda mer underlig at den norske og tør jeg si europeiske eliten har unnlatt å ta debatten.

    Eller kanskje du kan peke ut for meg den norske debatten rundt fenomenet overbefolkning og migrasjon.

    Hvilke «øvrige politiske» synspunkter er det du holder deg for selvgod til å kommentere på?

  13. Djevelen ligger i detaljene.

    Den debatten vi ikke har hatt er den om «Er innvandring fra fattige til rike land ønskelig når det medfører store økninger i CO2-utslipp?»

    Eller «Bør vi stille krav til bistandsmottakerne om at de skal reduserer sin befolkningsvekst?»

  14. Kina gjør mye mer enn å «oppmuntre» til ettbarnspolitikk. De mer eller mindre tvinger folk til å ta aborter.

  15. Just!

    Og hvor mange milliarder tonn karbondioksid har det spart verden for?

    Er det noen som tør regne på det?

  16. Noen mennesker har tungt for det…

    jeg bryr meg ikke om det, men DU gjør det, derfor bruker jeg det som argument overfor DEG.

    Jeg søker å anskueliggjøre en intellektuell brist, som når du og andre CO2ere ikke vil berømme kineserne for å ha tatt grep som har redusert CO2-utslipp med noen millioner/milliarder tonn, fordi dere ikke liker grepet.

    Enda verre, ikke bare vil dere ikke berømme kineserne, dere vil ikke engang SE sammenhengen.

    Tenke seg til, at verden kan være så skitten og uklar…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s