Snøen som falt i fjor

Snøfallet over store deler av Europa og USA i desember og januar har gledet både avistegnere, for eksempel i Daily Mail, og mer eller mindre prominente klimaskeptikere som ikke forstår forskjellen på klima og vær. Noen av dem vil kanskje også glede seg over den snøen som kommer nå i februar.

Ultimately, the storm of blather surrounding recent weather events can largely be blamed on a fundamental misunderstanding. Weather is the day-to-day temperature, humidity and precipitation. Climate is the overall combination of all these events over a long period of time. No single weather event—heat wave, hurricane or blizzard—tells us much about climate.

De som studerer klimaet ser ikke noen motsetning mellom en varmere verden og mye snø. En av dem er Kevin Trenberth, en klimaforsker ved the National Center for Atmospheric Research i Colorado som sier:

«The fact that the oceans are warmer now than they were, say, 30 years ago means there’s about on average 4 percent more water vapor lurking around over the oceans than there was, say, in the 1970s,» he says.
Warmer water means more water vapor rises up into the air, and what goes up must come down.

Her må man være klar over at global oppvarming har med temperatur å gjøre, ikke med lokale værforhold. Men folks hukommelse er kort, og horisonten strekker seg så vidt forbi nesetippen. Derfor får man slike misoppfatninger som at det kalde været i deler av vår nærmeste verden rundt årsskiftet er et «bevis» på at det ikke er noen global oppvarming. Samtidig var temperaturene nord for fastlands-Norge langt høyere enn normalt, men der er det jo (nesten) ingen som bor, så det var det bare meteorologene som visste.

Climate scientists say they can’t prove any single weather event is due to climate change. Thus, they say, Hurricane Katrina or the heat wave in Vancouver that’s dogging the Winter Olympics isn’t proof that climate change is happening. Nor can southern and eastern snowstorms prove that it’s not.

Med andre ord: Å trekke konklusjoner på grunnlag av lokalt vær blir feil, enten man mener at det er en global oppvarming eller ikke. Det man må se på, er trenden over flere år.

Men et typisk eksempel på den innstillingen enkelte har er denne kommentaren som kom inn på noe jeg har skrevet tidligere:

«Joar, den januar 8th, 2010 kl. 0:25 Sa:
Javel nå så er det jo kulderekorder over hele landet + europa.usa.
Forbanna idioti hele greia.
hvorfor utvinner de kull på svalbard frx.
Var en god del varmere der da når dinosaurene gikk og spiste palme blad.
Hele greia er noe forbanna tull.
Forskere som mener noe annet en klimapanelet mister jo støtten om de sier noe.
Hvorfor vokser isen på sørpolen.Kun snakk om .’nordpolen der den går tilbake.
Et stort vulkan utbrudd frx kommer til å slippe ut mye mer farlige stoffer en menesket noen gang har klart å slippe ut.
Desverre så er det hysteri over det hele. Noen skal rett å slett tjene penger på at det fins alt for mye grønne idioter som tror de har bryter på sola»

Kreditering

Jeg vil takke Bjørn Hedberg i Trondheim for å ha sendt meg lenken til tegningen i Daily Mail som er nevnt innledningsvis. Men han overdrev nok betydningen av det jeg har skrevet om klima da han ledsaget den med følgende bemerkning:

«Det går rykter om at denne tegneserien er basert på deg Odd.»

Men dr. Hedberg har tydeligvis forsøkt å følge med på det jeg har skrevet, for i en annen e-post skriver han:

«Jeg prøvde å lese dine artikler om GW, men forsto lite. Dog har jeg liten tro på fenomenet, ikke minst på grunn av all svindelen her. Dessuten sosialistenes involvering.»

Jeg beklager at det jeg har skrevet ligger på et så høyt nivå at en lege ikke forstår det. Jeg lover å skjerpe meg.

7 thoughts on “Snøen som falt i fjor

  1. At det som går opp, må komme ned, skjønner jeg – særlig hva gjelder Bergen.

    Men hvorfor som snø – som like til blir liggende i 63 dager?

    Bergen er kjent for å ha mye varm nedbør, også kalt regn, ikke kald nedbør kjent som snø.

    Derfor skulle vi forventet at Bergen hadde regnet bort, ikke snødd ned.

  2. Takk for kommentaren. Den illustrer godt hvordan enkelte har vanskelig for å forstå forskjellen på klima og vær.

  3. Jeg har skjønt at når vi har varme perioder, er det et bevis på et varmere klima, mens når vi har kalde perioder, er det «bare været.»

    «Klimaet har av naturlige årsaker alltid endret seg, men det har vært mer stabilt de siste hundre årene enn det var før. I Oslo var 1934 det varmeste året i perioden fra år 1900 til 2000.

    På den nordlige halvkule var 1930-årene omtrent like varme som 1990-årene. I lengre perioder på 30-tallet var var Arktis (nord for 70. breddegrad) varmere enn 90-tallet. I begynnelsen av 1940-årene var det like lite is i Arktis som det var i 2007.

    Siden 1998 har det vært liten eller ingen stigning i den globale middeltemperaturen, og de 2-3 siste årene har temperaturen gått markert ned. 2008 var det kaldeste året siden 1999.

    De siste hundre årene har det vært mindre uvær, orkaner og tørkeperioder enn det var i den lille istiden fra 1600-1850.»

  4. Da må jeg spørre deg, som jeg har gjort i et annet innlegg. Hvilke temperaturdata er det du bruker? Dataene fra klimaforskerne er jo forfalsket, så det kan ikke være de.

    Dessuten: Hvilke værdata har du fra årene 1600-1850? Er det noen global registrering fra den tiden? Hva slags ismålinger hadde man forresten i Arktis på 1940-tallet? Er de slik at de er sammenlignbare med dagens satlittmålinger?

  5. Det er nettopp sånne ting de som driver med «peer review» må sjekke når de kvalitetssikrer arbeid. Når man har mange ulike typer data som sier det samme over lengre tid så kan man begynne å snakke om beviser.

    Vet du, Odd, hvor mange ulike typer fagfelt som er involverti i klimaforskningen og hvor lenge de har holdt på med arbeidet? Jeg kan muligens sjekke dette bedre selv også, men såvidt jeg vet er det selve OMFANGET både i tid, antall arbeider, og en faglig bredde som tilsier at det er usannsynlig at man plutselig vil finne ut at alt er feil.

  6. Nei, det vet jeg ikke. Jeg er ikke klimaforsker. Men det startet jo på slutten av 1800-tallet da den moderne meteorologien ble grunnlagt, og hvor Vilhelm Bjerknes var en av grunnleggerne. Hans sønn Jakob fortsatte, og gjorde et viktig arbeid, blant annet for å forstå El Niño.
    Et utgangspunkt for å forstå strømningene i atmosfære og hav er strømningsfysikk, som involverer tung matematikk og numerisk databehandling som bare er blitt mulig med super-computere. Så matematikk og fysikk er i alle fall tungt inne i bildet. Strømningene i hav og luft er viktig, ikke bare for å varsle været på kort sikt, men også for å forstå hvordan energien fordeler seg på lang sikt, altså det vi mener med klima
    Så har man selvfølgelig aerosolfysikk og solfysikk, som er viktig for å forstå energibalansen mellom sola og jorda.
    Kjemien i atmosfæren er viktig for å forstå hva som skjer med utslippene og hvordan de vekselvirker med utstrålingen fra jord og sol.
    Statistikk er viktig for å kunne behandle værdata, og for eksempel beregne globale temperaturtendenser.
    Så har man det som trengs for å si noe om virkningen av et foranderlig klima. Her er det biologi, medregnet jordbruk, som kommer inn i bildet. Økonomi og samfunnsfag kommer vel også inn i bildet i denne sammenhengen.
    Så jeg vil tro at de fleste fagområder er involvert. Men de som er sterkest involvert er nok matematikk, fysikk og kjemi. Og selvfølgelig teknologi som trengs for å kunne skaffe måledata, både fra bakkemålinger og satellitter.

    Det som kanskje kunne trengs mer er politisk erfaring og formidling. For egentlig er det blitt mye et politisk spørsmål.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s