Gendoping i idretten

30 utøvere er allerede bedt om ikke å stille årets OL pga mistenkelige blodverdier – uten ytterligere tegn på doping. Dette er et sterkt signal på at man ønsker rene «leker». Det blir imidlertid ikke lettere å plukke ut de som jukser. Gendoping er på full fart inn i idretten. I en artikkel i februarutgaven av Science forteller Friedman og medarbeidere om to tilfeller der gendoping allerede har vært forsøkt tatt i bruk.

Et eksempel på slik gendoping kan  være at man konstruerer et virus med et gen som produserer IGF-I, en vekstfaktor som stimulerer muskelvekst. Så injiserer man viruset i utøverens blod. Viruset inkorporerer så IGF-I-genet i menneskets celler slik at det produserer vekstfaktoren. Høyt nivå av IGF sammen trening gir større muskelmasse og -styrke enn bare trening. Tilsvarende kan man gjøre med gener som har andre ønskete egenskaper, som feks økt produksjon av EPO – hormonet som stimulerer produksjon av røde blodlegemer. Mest vanlig er det nok å innkorporere gener som endrer produksjonen av flere proteiner/genprodukter i en samlet mer gunstig retning. Dette kan være vanskelig å avsløre.

Friedman beskriver også kampen for å utvikle nye teknikker for å avsløre juksemakerne. Tradisjonelt har man målt enkeltstoffer i blodet for å avsløre doperne. Dersom de ikke tilfører blodet noe nytt, men heller endrer hvilke gener som uttrykkes mye/lite (produserer mye/lite protein), kan ikke slike metoder benyttes. Derimot kan kanskje analyser av det samlete genuttrykk i blod hos personen være nyttig. Mikromatriser er objektglass på ca 1 1/2 x 5 cm med opp til 100 000 analysepunkter på. I hvert analysepunkt ser man på produksjonen (uttrykket) fra ett enkelt gen. Den samlete genuttrykksprofilen fra gendopere kan være annerledes enn profilen til oss andre. Dette kan dopingjegerne benytte seg av.

Som med det meste som tilbys av behandling kan det også være bivirkninger ved gendoping. Det å endre genuttrykket for å stimulere vekst av muskelceller og blodceller kan fort føre til ukontrollert vekst, dvs kreft. Men for noen er kanskje muligheten for et par minutters fame and glory så stor at verken risikoen for blodkreft eller skammen ved å bli avslørt som juksemaker ikke er nok til å stoppe dem.

4 thoughts on “Gendoping i idretten

  1. Jeg synes å huske at det for en del år siden ble utført en undersøkelse blant amerikanske college-studenter, der de ble forelagt følgend hypotetiske problemstilling:

    «Anta et det fantes et dopingmiddel som var umulig å oppdage, og som var slik at du var garantert å bli verdensmester innen din idrettsgren hvis du brukte det.
    Midlet har imidlertid den bivirkningen at du er garantert å dø før du fyller 30.
    Ville du likevel bruke det?»

    En skremmende stor andel av de spurte svarte at de ville bruke det. (Jeg har dessverre ikke noen referanse til denne undersøkelsen).

  2. Ja, det er lite etablert i praksis innen genterapi – sannsynligvis både for sykdom og i idrett, på tross av mye forskning de siste årene. Flere studier har vært lovende på musemodeller, men det har vært vanskelig å få det inn i pasientbehandlingen. Men det kan virke som om de er kommet langt nok til at enkelte idrettsutøvere er villige til å ta risikoen fordet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s