Kunstnermyter

Er kunstnere trygghetssøkende og forutsigbare? Selvhøytidelige og pompøse? Eller frie, unike og uavhengige – drevet av et kall, en sterk indre kraft til å skape?

Hvorfor er kunstnere så opptatt av penger og hvorfor var de så glade i Giske?  Forsvant den kritiske sansen fordi det ble bevilget flere penger? Er det staten som skal ta seg av kunstnere eller må kunstnerne ta ansvaret selv? Hvorfor så redde for private penger, men ikke for å bli lydige statsansatte?

Dette var tanker som ble virvlet opp på et møte i LNM Forum (Landsforeningen Norske Malere) på Litteraturhuset om Kunstnermyter forrige uke hvor filosof Lars Fr Svendsen og PR-mann Hans Geelmuyden innledet. Og de fortsatte:

Er de fleste kunstnere egentlig amatører? De færreste kan jo leve av sin kunst.  Og er det ikke en overproduksjon av både kunstnere og kunst? Antall kunstnere i Norge er doblet i perioden 1969-2006. Det er nå nærmere 20 000 totalt, hvorav ca. 2 600 er registrerte billedkunstnere. Gjennomsnittsinntekt for billedkunstnere er kr 80 000. Men de fleste ”brødjobber” ved siden av og kommer opp mot 220 000.
Svendsen sa :

Det er ingen menneskerett å kunne leve av sin kunst. Kunstnerne må ta ansvaret selv. Og dessuten er kunstneres forestilling om egen autonomi en gigantisk blindvei.

Geelmuyden syntes det var for lite kunst som ”bråkte”. Og jeg forstod at han mente kunst som berørte og skapte nærhet i motsetning til kunst som støyer og skaper avstand. Han undret seg også over kunstneres tro på statlige penger:

Staten er maktutøver, ikke velgjører.

Hva er kunstens oppgave? Svendsen prøvde seg:

Få oss til å snakke, se noe vi har oversett, tenke noe utenkt.

Det er mange klisjeer og myter om kunstnere både i og utenfor kunstnermiljøet. Enig eller uenig med Svendsen og Geelmuyden, så var det tilløp til friske synspunkter og debatt. Jeg tror det er sunt å høre hvordan miljøet sees utenfra. For “inne i varmen”  blomstrer også konformitet og konvensjonalitet. Det ser man ikke alltid så lett selv. En av de mest slitsomme mytene ble ikke mye berørt i denne omgang, nemlig   kravet om å være original og spesiell.Lite er så truende for en kunstner som å være alminnelig. Men kanskje ikke noe dumt utgangspunkt .

Temaet  kunstnere og penger er også nylig  debattert i Klassekampen og Minerva. Tone Gjevjon og Amina Bech startet ”ballet” i Klassekampen ved å rette søkelyset mot kunstneres inntekter. All ære for det, men med utsagn som:

…. det å jobbe med kunst er “ulønnet arbeid i regi av staten” og  det er staten som må ta “ansvaret for at forholdene for kunstnere er slik de er” fordi statenhar ansvar for utdanningsinstitusjonene.

fikk de raskt svar på tiltale av Kristian Meisingset i Minerva:

Å være kunstner er et frivillig valg. Å ta kulturutdannelse er et frivillig valg. Å kunne overleve på egen lønning er i utgangspunktet ens eget ansvar. Det er ingen rettighet å få drive med akkurat det man vil og tjene godt på det.

10 thoughts on “Kunstnermyter

  1. Jeg har en svoger som har vært daglig leder på et senter for samtidskunst. Senter var visst en slags stiftelse hvor kunstnere hadde et slags medlemskap\eierskap. Litt usikker på selve strukturen, men poenget var at han var en som kunstnere kunne henvende seg til ang. forskjellige aspekter av deres karriere, det være seg utstillinger, kontakter, legislater etc.

    Jeg må innrømme at jeg syns det er ganske underholdende når svogeren min kommer inne på nettopp dette aspektet av denne jobben,. som han nå ikke har lenger, bl.a. årsaker jeg nå skal navne Han nyanserer alltid etter at frustrasjonsutblåsingen har kommet over den største kneika, men å se den ellers så beherskede og dannede mannen snakke om dypt pretensiøse kunstersjeler som er så ekstremt indignert over at verden ikke ser deres åpenbare genialitet, deres arbeids selvsagte relevans for hele menneskeheten, deres ambivalente dyrking av Messias-rolle, ja, for kanskje vil ettertiden reise en byste deres storhet verdig, deres nåværende lidelse vil kanskje være verdt, ja det er ganske underholdende å høre på.

    Dette er selvfølgelig stereotypier, men de har ganske ofte en relevans. Mange kunstnere gjør store offer for sin kunst og arbeide, mange fortjener mer anerkjennelse. Mange burde også holdt på på hobbynivå, mennesker i andre yrker har også ofret kunsterisk utfoldelse for å forsørge seg selv og\ eller familie. De spiller sine instrumenter, maler sine malerier osv på egen fritid. Kravet til stat fra veldig mange av disse ildsjelene er illegitimt i mine øyne.

  2. Per, ja i ønsket om å bli sett og verdsatt, bikker det i blant over i det pompøst selvhøytidelige som denne ytringen referert på Minerva: “Kunstnerne driver også med forskning, både grunnforskning og anvendt forskning. Vi produserer ikke bare gjenstander for salg, vi befatter oss med selve livet – og for så vidt døden.” 🙂
    Da tror jeg som Meisingset antyder (fortsatt Minerva), at kunstneres retorikk og spissformuleringer kan svekke posisjonen når det forhandles om økt støtte og bedre vilkår.

  3. Det er også tankevekkende typisk at en slik artikkel (som burde være et sentralt anliggende for alle kunstnere og kunstinstitusjoner) er å finne på økonominyhetene.

    Min mistanke er at det dessverre snakkes alt for lite på utdanningsinstitusjonene om hvilken hverdag som venter studentene der ute. Det skyldes nok bl.a. at de ansatte på kunstutdanninger vet godt hvor heldige de er og nødig vil gjøre noe for å svekke rekrutteringen og dermed sin posisjon. Utviklingen de siste årene har heller vært å «styrke» kunst-Norge ved å utdanne flere. I det perspektivet kan jeg forstå at noen føler seg lurt og bitre etter noen harde år ute i felten når staten eller andre ikke innfrir ens naive forventninger man har fra studiedagene.

    Man kan spørre seg om man burde gå tilbake til «50-tallsnivå» når det gjelder antall studieplasser for noen av kunstfagene.

  4. Jens, husker da jeg begynte på Kunst-og Håndverksskolen – da ble vi faktisk advart, men det var ingen som tok det alvorlig. Alle var bare happy for å ha kommet inn. Men møtet med virkeligheten og hverdagen ble tøft for mange etter studietiden. ja, spørs om det ikke udannes for mange kunstnere.

  5. Ja, happy for å ha kommet inn er nok ganske berusende. Det er dessuten vanskelig å ta innover seg advarsler når man ikke selv har erfaring som gjør at man forstår hva det egentlig dreier seg om.

    Lurer litt noen ganger på hvor det blir av debatten om man burde tilby utdanning til noe som ikke gir reelle jobbmuligheter.

    På den andre siden kan man spørre seg om hvorfor kunstnere ikke synes mer anvendelige i arbeidslivet enn de tilsynelatende er.

  6. Vedr. Ørjasæters innlegg som Eva Skaar kommenterer med «klare tall». Tallet 20 000 er hentet fra levekårsundersøkelsen, og omfavner både dansere, scenografer, skuespillere, musikere etc – mens Ørjasæters tekst handler om billedkunstnere. Det er 2600 billedkunstnere i Norge. Klare tall?

    Ørjasæter har delvis innrømmet feil, men skrev hun var glad hun brukte tallet likevel . for hun fikk så mange lesere.. Hva kan man si om det.. – i hvertfall ikke «klare tall».
    (skremmende at Ørjasæter har vært informasjonssjef i bank og har hovedfag i økonomisk geografi..)

  7. Amina Bech, For a bedre kunstneres kår, så tror jeg uansett ikke den svulstige liv-død-retorikken tjener saken. Jeg tror desverre det ofte er en manglemde tillit mellom kunstnere og publikum (og beslutningstagere for den del) som kunstnere selv har bidratt til (jf. dansk debatt:
    http://www.kunsten.nu/artikler/artikel.php?elisabeth+toubro+kunstraadets+billedkunstudvalg+formidling ) . Jeg tror det er et poeng at retorikk og fomidling ikke blir for selvhøytidelig eller oppfattes ekskluderende. Jeg tror vi må stikke fingeren i jorda og se litt på hvordan kommunisere med andre enn kolleger og «de som er innenfor».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s