Dagbladets død

Sjefredaktør Anne Aasheim går av, og en tidligere sjefredaktør sier til Dagsnytt Atten at han vil ikke stille opp i programmet, fordi han ikke ønsker å være med på Dagbladets likvake. Dagbladet vil nok fortsette å leve i eller annen form. Men mye tyder på at tiden som dagsavis er ute om ikke så lenge. Det er ikke sensasjonelt. Aviser fødes og dør, og nettet har tatt livet av flere store aviser rundt om i verden.

Men hvorfor blir etter alt å dømme Dagbladet den første store norske dagsavisen som dør? Klokt folk vil nok si mye og vettugt om det i tiden som kommer. Her er ett element. Kanskje er det ikke viktig, men det er karakteriserende for Dagbladet.

Journalister liker å kritisere. De liker ikke kritikk. I Dyade nr 3 1990  Vår hemmelige storhet skrev jeg en artikkel om den narsissistiske journalistikk. Der brukte jeg en skribent i Dagbladet som eksempel. I sin spalte gjorde han vennlig narr av jåleri og selvhøytidelighet. Så tok han fri. En kollega overtok og gjorde skribenten til offer i spalten. Skribenten tok til motmæle da han ble ironisert over. Han fikk en lang rettelse på trykk. En fullstendig humørløs rettelse. Han fremsto som en meget krenket herre. Da han selv ble utsatt for det han utsatte andre for daglig, ble han så krenket at han måtte gripe inn og rette opp. En rett han neppe ville innrømmet andre.

Dagbladet har alltid rost seg av å være en frisinnet, liberal avis. Men mange vil nok være med på påstanden om at Dagbladet er den avis som gjennom årene sterkest har sensurert dem som kritiserte avisen. Det har alltid vært nesten umulig å få motinnlegg på trykk. Ord er vanskelige og kan misforstås, men Dagbladets frisinn har alltid hatt et retthaversk, moralsk preg. Selv Dyadebloggen har erfart det i sin korte levetid. Etter en rekke nokså Dagblad-kritiske innlegg ble vi kuttet ut fra avisens tilbakelinking.

Dagbladets død skyldes trolig også at markedet for det man lettvint kan kalle den opplyste samtale, er sørgelig lite i Norge. Jeg var kanalsjef for NRK P2 da vi la om til trekanalsystemet i 1993. For mange kom det som et sjokk at lyttertallene for program som Sånn er livet og Dagsnytt Atten sank dramatisk da de ikke lenger fikk drakraft fra Nitimen og lokalsendingene. Det er denne drakraften Dagbladet har slitt med å skape. Blant annet med forsider som bare kan ha gledet avisens salgsavdeling.

Og Anne Aasheim? Hun blir første kvinnelige sjef for NRK.

4 kommentarer om “Dagbladets død

  1. Dagbladet sliter med en del strukturelle problemer som de ikke er i posisjon til å gjløre noe med: Annonseinntektene er i fritt fall pga lavkonjunktur og konkurranse med internett. Unge kunder leser ikke lenger aviser. DB er nummer to i løssalgsmarkedet, og har egentlg ingen grep å ty til for å snu opplagsnedgangen. De blir nok den første dagsavisen som faller, men helt sikkert ikke den siste.

  2. Puletips, PK-journalistikk og kulturradikalere som plasker omkring i andedammen og enten smigrer eller kjefter paa hverandre naar de ikke belaerer den gemene hop. Straks du vet hva saken gjelder, vet du ogsaa hva som staar i artikkelen. Noen som vil savne dette?

  3. Dagbladet lever kanskje ett år til.

    Dagbladet er en ekstremt splittet avis som de fleste ikke ikke finner oss hjemme i. Forsidene på Dabladet har blitt deres bane sammen med krenkede journalister, som tror de er safunnsrefsere på baksiden av Dagbladet. En ufattelig forutsigbar avis.

    Forøvrig syntes jeg ofte at de som selvrettferdig refser andre er de som blir mest krenket selv. Slik du gir eksempel på fra journalisten i Dagbladet. 😦

    .

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s