Klimakaoset fortsetter – på tide å bli kjent med Sahara

Mens klima-forhandlingene i Hopenhagen går samme vei som klodens værsystemer (nøkkelord: kaos), kan det være trøst i å vite at tre hundre år er alt som trengtes for å gjøre Sahara til ørken – noe som sist gang skjedde under Faraoenes tid.

Nyeste nummer av Dyade tar for seg Sahara fra en rekke forskjellige vinkler. Konklusjonen er kanskje overraskende: Sahara berører oss mer enn vi tror.

Sommervarmen i Saharas smelteovn er med på å definere intensiteten og størrelsen på orkanene som herjer i karibien og på kysten av Nord-Amerika. Det anslåes at opp til en milliard tonn av Saharas jernrike sand blåser over Atlanterhavet hvert år. Den bidrar til koralldød, men er også viktig for deler av plantelivet i Amazonas. Mellom en tredjedel og halvparten av støvet som blåser gjennom Miami en hvilken som helst dag kommer fra Afrika. Det har med seg både skadelige soppsporer og sprøytemidler. Samspillet mellom Saharavarmen og havtemperaturene er ennå ikke fullt ut kartlagt, men det er åpenbart at Saharas svingninger er tett knyttet til resten av planetens værmønstre.

Vi har skrevet om Sahara fra en rekke forskjellige vinkler:

Christopher Grøndahl: Saharas historie
Politikk og geologi i planetens største ørken.

Halvor Eifring: Ørkenen som åndelig tumleplass
Den øde ørken spiller en sentral rolle i vestlig åndelighet.

Christopher Grøndahl: Hvor kommer alt dette vannet fra?
Ironisk nok er Sahara full av vann. Libya har tatt det i bruk i storskala.

Carl Henrik Grøndahl: Sangen om Sahara
Romanen Ikaros – unge Axel Jensen på jakt etter de store mysteriene.

Christopher Grøndahl: Kampen mot en grusom tradisjon
Kvinnelig omskjæring i ørkenlandene kan bekjempes gjennom personlig engasjement.

Christopher Grøndahl: Livet på terskelen til Sahara
Mali, et land der ingen norsk bonde ville ha startet traktoren.

En årgang av Dyade koster 220 norske kroner. Alt for billig når du tenker på hvilken fordypningsiver redaksjonen byr på i flimmerens tid. En enkel og god julegave.

15 kommentarer om “Klimakaoset fortsetter – på tide å bli kjent med Sahara

  1. Var det menneskelig aktivitet som gjorde at ørkenen Sahara ble til ørken over en periode på 300 år??
    Når jeg gikk på skolen lærte vi om istider og varmere perioder. Hva er det som gjør oss så sikre på at det er menneskelig aktivitet som er årsak til endringene nå?
    Vi klarer ikke varsle været korrekt fra en dag til en annen og nå prøver man å få til en avtale om å begrense temperaturstignigen på jorda til kun 2 – to -grader celsius. Har menneskene virkelig så mye kontroll på klimasystemene på jorda? Jo mer hysteriet rundt klimakrisen vokser jo mer tviler jeg. Til og med den dramatiske rapporten til gullgutene Gore og Støre inneholdt oppblåste tall som er velegnet for å skremme folket. Utrolig at det ikke ble mer belyst.
    Jorden har nok, er og skal nok alltid være i endring.

  2. Sahara ble ørken siste gang på grunn av endringer i vinkelen på jordaksen – noe du kan se av artikkelen det lenkes til i innholdsoversikten.

    Men farten det skjedde med er en god indikasjon på at når man først passerer vippepunkter i øko- og værsystemene, vil forandringer kunne skje ekstremt raskt.

    Dersom skremsel er det som skal til for å holde oss unna grensen for denne typen sammenbrudd mener jeg det er helt på sin plass.

  3. St Patrick:

    Det er forskjell på varsle vær og klima. Et værvarsel sier at om to dager begynner det å regne i Bergen. Det er en detaljert forutsigelse av et lokalt vær. Og det er faktisk mye vanskeligere og usikkert enn å anslå hvordan den globale temperaturutviklingen vil bli, gitt data for klodens energibalanse. Og klodens energibalanse er bestemt av hvor mye energi kloden mottar fra sola og hvor mye som stråles ut til verdensrommet igjen. ( https://dyadeblog.wordpress.com/2009/11/20/klimatrusselen-del-1/ ) Og kunnskapen om det øker stadig. ( https://dyadeblog.wordpress.com/2009/12/16/norsk-klimaforskning-i-verdenklasse/ )
    Når det gjelder rapporten som Støre og Gore la fram er selve rapporten langt mer nøktern enn hva man kunne få inntrykk av gjennom politikernes fremstilling og medias dekning av begivenheten. Den kan lastes ned her:
    http://npweb.npolar.no/filearchive/COP15report.pdf

  4. det andre er bare tull.klima krise?det er at dette er normalt.hvis de trodde isen på syd og nord polen skulle vare evig er dem kjukke i huet.eneste som varer evig er diamanter.hele dette at folk skal kjøpe klima kvoter dette er rein spikka idioti hva skal vi betale for som ikke er der eller eksisterer.men skal vært land begrense utslipp noe som jeg tror er uaktuelt for mange store land.bare fuckings norge som skal fronte igjennom.vi har sett tiligere åssen de har innvestert oljepengene våres på drit som vi har tapt

  5. Jeg er ikke overbevist om det ene eller det andre. Jeg er bare skeptisk. Synes bare det er rart at bare vi kutter i co2-utslipp så vil vi klare å begrense jordas oppvarming til max 2 grader. Hvilke faktorer er det da som har regulert temperaturen før?? Og er vi sikre på at disse ikke vil slå til igjen i vår levetid?? Når isbreene i Norge trekker seg tilbake finner man rester etter bosetninger (Så program om dette på TV i sommer. Husker ikke hviken bre.) Hvorfor vokste breen seg så stor at den «spiste» bosetningene? Og er det kun menneskelig aktivitet som gjør at den trekker seg tilbake?? Man kan komme med alle mulige teorier, jeg synes uansett at co2-teorien er rar. Jeg tror uansett hva vi gjør, eller ikke gjør så vil en endring komme slik som det har gjort gjennom alle tider. Men jeg er bare en pedagog, ikke klimaforsker. Men å være skeptisk må jeg ha lov til å være.

  6. Jeg skal dra en liten parallell til det St Patrick (og noen andre) sier i denne debatten, vel å merke i et tilfelle der vi nå har fått et svar, men likevel:

    «Synes bare det er rart at bare vi kutter i røykingen så vil vi klare å begrense antall krefttilfeller. Hva fikk folk kreft av da, før vi røykte så mye? Hvorfor døde folk av kreft også før i tiden? Jo eldre man blir, jo høyere blir risikoen for kreft. Slik er det bare, og det kan vi ikke gjøre noe med. Og uansett så skal vi jo dø. Man kan komem med alle mulige teorier, men røyketeorien synes jeg er rar.»

    Det tok lang tid før man entydig kunne bevise at røyking faktisk medfører økt risiko for kreft. Det at aldring også medfører økt risiko for kreft kan vi helt riktig ikke gjøre noe med, men vi KAN slutte å røyke, og det HAR en effekt. Spørsmålet i klimasammenheng er ikke om naturlige klimaendringer finnes – det gjør de – men om CO2 har en alvorlig TILLEGGSEFFEKT som VI kan hindre.

  7. Nå er det så kaldt at Europa fryser fast. Folk fryser ihjel, dør i trafikkulykker. Det er riktignok ikke så veldig mange, men tydelig at dette er man ikke forberedt på.

    Er dette en naturlig variasjon i den unaturlige oppvarmingen? Det er co2 som gjør juletiden bitende kald??

  8. Problemet er at «oss vanlige» ikke helt skjønner hverken virkningene av egen røyking på helsen – de går jo sakte og man oppdager ikke engang hvor dårlig kondis man får av det før lenge etter at man har sluttet – eller de sakte langtidsvirkningene av global oppvarming. Det er sikkert mange som føler at de får en løsning tredd ned over hodet på seg av vitenskapen. Men det er så mange som har jobbet med dette digre puslespillet at både sjansen for at det er feil og for at det er en eller annen slags konspirasjon ikke er spesielt store.

  9. Argumentet om at «nå er det så kaldt at…..» kan jo snus. Jeg vet ikke hvor gammel St.Patrick er, men vi som har levd en stund husker faktisk vintertemperaturene på 50- 60- og 70- tallet.. For eksempel husker jeg nyttårshelgen i 1978-79. Da var det – 32 på Lørenskog, og den eneste grunnen til at jeg fikk startet bilen var at jeg hadde tatt inn batteriet om kvelden. Og slik kan jeg fortsette og fortelle at det var kaldere før. Altså må dette være et «bevis» på en global oppvarming, for nå er det jo mye varmere om vinteren.

    Dette er selvfølgelig like tøvete som mye av det klimaskeptikere kommer med når de bruker kortvarige lokale temperaturforandringer som «bevis» for at det ikke er noen global oppvarming. Og «kortvarig» i denne forbindelsen er tidsrom på 10 -20 år og lokalt er områder av størrelsesorden noen 1000 km.

  10. Sitat fra artikkelen over: «Vi opplever været, men vi ser ikke klimaet. Vårt kognitive apparat er ikke i stand til å forstå gradvis endring. Menneskehjernen er ikke utstyrt for å forstå prosesser så langsomme som klimaendring. Det er som å legge hånde på en kald kokeplate og slå på strømmen. Du kjenner ikke hvor varmt det blir før du er brannskadd.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s