Italia – for sent til stevnemøte med moderniteten?

I siste nummer av den danske avisen Weekendavisen har jeg lest den mest spennende artikkelen om Italia på lenge. Den ble skrevet før landets statsminister Silvio Berlusconi fikk smadret en miniutgave av domen i Milano i ansiktet søndag kveld, noe som resulterte i brukket nese, sprekk i  leppa og to løse tenner. Artikkelen er et intervju med Roberto Scarpinato, en av Italias mest prominente antimafia-dommere.

Roberto Scarpinato

I intervjuet prøver han å forklare hvorfor Italia på mange måter skiller seg fra andre europeiske land, og virker som et absurd mysterium for mange. Scarpinato sier:

Det er mange ting som er normale i Italia, men som er skandaløse for utlendinger. Og det gjelder ikke bare dette århundre eller det forrige for den saks skyld. Det går helt tilbake til 1500-tallet.

Scarpinato vil nemlig ikke kommentere aktuelle spørsmål, men hans hovedpoeng er at Italia er styrt av en evig Fyrste. Den første Fyrste er Cesare Borgia, uekte søn av pave Alexander VI og massemorder, som var sentral i Italias lederklasse nettopp på 1500-tallet. Det er alment kjent at Machiavellis Fyrsten bygger på Borgia. Poenget er at i Italia er maktsystemet basert på personlig makt, det vil si at den er hevet over lov og kontroll. I øverste instans kom makten fra Gud: Paven fikk nemlig sin makt fra Gud, som han delegerte videre til keiseren, som i sin tur delegerte videre til konger, disse til hertuger osv. Loven var ikke lik for alle dengang, og det er den heller ikke idag. Prinsippene om demokrati og rettstat kom sent til Italia, og ifølge Scarpinato er de aldri blitt helt rotfestet. Den som har makten er hevet over lov og kontrol. Og det er også de som arbeider for den som har makten. Scarpinato uttrykker det slik:

Hva er forskjellen på banditter og mafiosi? Banditter er kriminelle, som arbeider for seg selv. Mafiosi er kriminelle, som arbeider for Fyrsten. Det er forskjellen! Bandittene blir anholdt og havner i fengsel. Men ettersom mafiosi arbeider for Fyrsten, nyter de alltid godt av beskyttelse og straffefrihet. Unntatt når Fyrsten ikke har bruk for de lengre og blir kvitt de. Mafian arbeider alltid for Fyrsten, og gjøre det fremdeles.

Er det noe håp for Italia? Hvor går veien videre? Scarpinato sier selv at han har sluttet å fortelle eventyr:

Det jeg har forstått ved å studere Italias historie er at landet desverre kom for sent til stevnemøte med moderniteten. Hittil er de utviklede og demokratiske deler av lederklassen kun kommet til makten i korte perioder og kun på grunn av internasjonale hendelser som slutten på Andre Verdenskrig og Berlinmurens fall. Så har Fyrsten igjen tatt over. La meg si det sånn: Fyrsten har idag fritt spill, og hvis man med historien in mente ser ut i fremtiden, så ser det ikke lovende ut.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s