En stille amerikaner i krig

VG forteller at Obama vil sende over 30 000 nye soldater til en krig han ønsker å vinne i løpet av halvannet år. Noen klager over at fredsprisen ikke synes å ha påvirket hans beslutning. Velkommen til virkeligheten!

Det er forøvrig flere enn Dyade-bloggen som nå er opptatt av om Obamas positive omdømme overlever hans første presidentperiode. The Economist frykter at han blir som Graham Greenes intelligente og idealistiske «stille amerikaner», som vil forandre verden, men undervurderer hvor ille det står til, og derfor ender med å gjøre vondt verre. Andrew Sullivans Daily Dish, derimot, er opptatt av hvordan media svartmaler resultatene av Obamas Asia-reise og antyder at Kina-støttet FN-resolusjon mot Iran, kinesisk vilje til CO2-kutt og mulige endringer i valutakursen for kinesiske yuan alt sammen er positive resultater av Obamas finstemte diplomati.

Obama skapte høye forventninger, og det er rimelig at både han og velgerne får det litt tyngre nå når det ikke bare er snakk om å vinne velgere, men å vinne minst én krig og en rekke politiske og diplomatiske kamper. Det er for tidlig å si hva som blir fasiten. I verste fall ender han som peanøtt-bonden Jimmy Carter, i beste fall som en som langsomt staker ut en ny retning for USA og oss andre.

4 kommentarer om “En stille amerikaner i krig

  1. Jeg vet lite om krig siden jeg ikke har deltatt/opplevd !
    Jeg lurer på hvor mange kriger USA. har vunnet kontra de dem har produsert ?
    Forstår meg ikke så mye på sånn poletetikkgreier , men innbiller meg at USA. lager kriger over alt i verden for å ha det morro !

  2. Min spådom er at Obama vil bli like hatet som han en gang var elsket.

    Sånn går det gjerne med politiske frelsesskikelser. Se bare på Mugabe.

    Det er de som peker på Detroit og Chicago for å illustrere hva som skjer når svarte demokrater kommer til makten: offentlige utgifter skyter i været, kravmentaliteten blir stimulert, kriminaliteten eksploderer og den hvite middelklasse flykter hals over hodet. Tilbake sitter man med svarte gettoer i sivilisatorisk forfall.

    For egen regning kaster jeg ut at vi i løpet av det neste tiår vil se den amerikanske dollar knele – den vil miste sin status som verden reservevaluta.

    Det er nettopp denne posisjonen som har gjort at USA kunne ta opp svært billige lån i utlandet., i ufattelige mengder for å finansiere sin forbrukskultur.

    Den offentlige gjelden vil fortsette å vokse til etpar ganger BNP – eller mer. USA var i 1980 verdens største kreditor, og er nå verdens største debitor.

    De var en mektig industrinasjon, nå utgjør consumerism mer enn 2/3 av økonomien.

    Når kommer krakket? Neste år, eller må vi vente helt til 2012, i godt tid før valget?

    Keynesianismen kom som manna fra himmelen til progressivere som derigjennom fikk et redskap til å manipulere verden og virkeliggjøre sine grandiose velferdsplaner.

    Er det the welfare-warfare state som nå synger på det siste verset?

  3. P-mann, vet du skriver av ren provokasjonslyst, men likevel: Robert Mugabe var yndlingen som mistet sin stjerne. Ikke fordi han ikke fikk gjennomført nok, men fordi han ganske enkelt went totalitarian. Akkurat dét skjer neppe med Obama, som, uansett hva man skulle mene, sitter som regjeringssjef i verdens mest oppegående demokratiske system. Nivået på offentlig debatt i USA er svært høyt.

    Når det gjelder undergangsspådommene og 2012, kom Maya-kalenderen deg i forkjøpet 🙂

  4. Mugabe went bloody allerede tidlig på 80-tallet da hans femte bridgade, som var trent av Nord-Korea, massakrerte en del tusen medlemmer av en rivaliserende stamme.

    Dette overså radikale europeere glatt, blant annet min lærerinne på vgs, all den tid han var frontkjemper for African Socialism.

    Så varselsklokken ringte lenge før Frafjord Johnsen strammet inn bistandskronene ca 15 år senere.

    Min kritikk av Obama er ikke at han er verken ond eller at han kommer til å bli nuts a la Mugabe, men at han i verste keynsianistiske stil påfører landet sitt en skummelt høy utenlandsgjeld (han gjør som Bush jr, bare i enda større grad).

    Dette er det allerede i dag en voldsom baluba om i USA (tea parties, Beck, Peter Schiff), med Ron Paul som første huier – men hva hjelper det om man «tar debatten» nå, hvis USA vil ha en uhåndterlig gjeld om noen få år.

    Tilsynelatende har Obama intet valg. Han bare fortsetter i den lei som er gått opp før ham. «Alle» vet at de store bankene er «too big to fail». Heri ligger den luskende katastrofen, og den begynte med Reagan på 80-tallet, faktisk.

    Når staten garanterer for at store banker ikke kan gå konkurs og ta aksjeeiere og kreditorer med seg, så oppmuntrer dette til mer uansvarlighet fra bankenes side inn i fremtiden. Det er ingen risiko lengre, Onkel S garanterer.

    (Paradoksalt nok, går de små bankene om kull i stor stil)

    Forresten, den nylig avgåtte riksrevisor er en annen prominent whistleblower. Utgiftene til Medicare/Mediaid vil bli astronomiske når etterkrigens babyboomers når nærseniliteten.

    Et tall er USD 106 trillions. Hva dette blir i nkr klarer ikke min kalkulator å si meg.

    Du skal se at verden oversvømmes i nær fremtid, men ikke å en bråttsjø av hav, men i en flodbølge av råtten gjeld:

    http://www.telegraph.co.uk/finance/economics/6693162/Morgan-Stanley-fears-UK-sovereign-debt-crisis-in-2010.html

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s