Klimatrusselen – del 4 – temperatur og CO2

Dette er artikkel nr. 4 i en serie om klima og temperatur. I forrige artikkel  så jeg på globale temperaturmålinger. Nå vil jeg se på sammenheng mellom temperatur og karbondioksid i lufta.

Temperaturøkning og karbondioksid
Det hevdes at temperaturøkningen skyldes at innholdet av drivhusgassen karbondioksid (CO2) har økt i denne tiden. Grunnen til det er omtalt i en tidligere artikkel i denne serien.

Nivået av karbondioksid gjennom tidene er vist nedenfor.  (De eldste verdiene er basert på studier av borekjerner fra Antarktis, de nyere på direkte målinger.) Enheten er ppm (part per million), som er antall CO2-molekyler i en million luftmolekyler.

Karbondioksid i atmosfæren

Siden begynnelsen av 1800-tallet har innholdet av CO2 i lufta økt fra 280 til 385 ppm, eller over 30%. Og fra begynnelsen av 1900-tallet har økningen vært fra 295 til 385 ppm. Og i tidsrommet 1970 til i dag har økningen vært fra 326 til 385 eller nesten 20%. I samme tidsrom har det vært en kraftig temperaturstigning. Det kan altså se ut til at temperaturstigningen faller sammen med økningen i CO2-nivået, slik man skulle vente dersom det er riktig at CO2 fører til mindre utstråling av varme fra jordkloden.

For å se om det er et samsvar her, har jeg i neste figur plottet temperaturavviket mot CO2-nivået for hvert år siden 1850.

Globalt temperaturavvik versus CO2-innhold i lufta

Her er det i alle fall klart at det er et samsvar mellom nivåene. For hver ppm CO2-innholdet øker, øker temperaturavviket med 8,7 mK (0,0087K). (95% konfidensintervall er 7,9 til 9,5 mK/ppm.) Vær klar over at dette ikke er noe bevis for at økningen i CO2 er årsak til temperaturøkningen, men det er et indisium. Hadde det derimot ikke vært noe samsvar, ville det vært en sterk indikasjon på at antagelsen av at temperaturøkningen skyldes økningen i CO2 ikke stemte.

Her er det også interessant å se temperaturavviket og CO2-konsentrasjonen i samme figur, med CO2 omregnet til temperatur ut fra formelen som er gitt av trendlinja i forrige figur: temperaturavvik=(CO2-nivå)*8,6945+2894. Dette er vist i figuren nedenfor.

Temperaturavvik og CO2-konsentrasjon omregnet til temperatur ut fra den lineære sammenhengen som er vist i forrige figur.

Ujevn økning
Figuren viser et godt samsvar. Men samtidig er det også avvik, og i noen områder ser dette ut til å være systematisk For å se nærmere på dette har jeg trukket fra den delen som samvarierer med CO2-konsentrasjonen, slik at jeg får en «flat» kurve, altså en kurve som svinger rundt null. Den er vist nedenfor.

Globalt temperaturavvik fratrukket den komponenten som samvarierer med CO2-innholdet i atmosfæren.

Ut fra figuren kan det se ut til at det er en viss systematikk, med maksimalverdier rundt 1880, 1945 og 2000, og minimum rundt 1860, 1910 og 1975. Det kan med andre ord se ut til å være en systematisk svingning med en periode på rundt 60 år. I neste artikkel vil jeg se om det er en systematikk her, og om dette kan forklare at det i perioder ser ut til å ha vært liten eller ingen temperaturstigning, mens den i andre perioder ser ut til å ha vært kraftig. I neste artikkel ser jeg mer på svingningene i temperaturen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s