Problematisk å kritisere Stoltenberg?

Elisabeth Skarsbø Moen, kommentator i VG, blir intervjuet i Politisk kvarter på P2 om den karakteristikken Karita Bekkemellem gir av Jens Stoltenberg

Det er et bilde som flere av oss kommentatorer har forsøkt å tegne opp, og har sett i de årene han har vært statsminister, men her kommer det helt til konkrete eksempler. Jeg syns dette er en god bok som minner mest om britiske politiske biografier, åpen men ikke så full av karakteristikker som Eli Hagens bok var, for eksempel. Den balanserer innenfor grensen, syns jeg.

Moen peker blant annet på Stoltenbergs behandling av Grete Bergets og Ramina Osmundsens avganger, der Stoltenberg ligger lavt uten å ta ordentlig tak i sakene, og deretter, når han skjønner at han må handle, ikke er tydelig nok. I tilfellet med Osmundsen stiller han ikke de viktige spørsmålene og dermed blir han satt i en ny klemme med henne. Moen gir Stoltenberg kred for å ha vist mer handlekraft under finanskrisen og forklarer det blant annet med at krisen foregikk innenfor hans eget fagfelt.

Men i stedet for å bruke resten av tiden tilegnet Bekkemelloms kritikk av den sittende statsministeren til å utdype forståelsen av hans lederstil, henter programleder inn Eli Hagen på telefon fra Spania som fnisende kan fortelle at Karita har fått råd om hva som skal til for å selge 55 tusen eksemplarer av en politisk bok. Det hele forsvinner i kjendiseri og fjas.

Av en eller annen grunn kan det virke som om det er vanskelig for norsk offentlighet å holde en åpen, informert samtale om lederegenskapene til statsministeren.

Se også kommentarene til Bekrefter at Stoltenberg er uskikket.

2 kommentarer om “Problematisk å kritisere Stoltenberg?

  1. E24 er uenig med deg, de går for en mye mer tradisjonell linje. De mener Karita Bekkemellem burde ha «tatt det som en mann»:
    http://e24.no/jobb/article3345833.ece

    Det er et dilemma dette med offentlige personkarakteristikker. Når de kommer fra folk som selv har vært med så har de et annet grunnlag for å kunne uttale seg en folk som observerer fra sidelinjen. Det er et ganske nytt tema siden pressen har blitt mer og mer personfokusert med tiden (tror jeg).

    Er det rimelig at personer som må gå fra sin jobb på en svært offentlig måte ikke prøver å formidle sin side av saken i en slik mediehverdag? Er det rimelig at kjente ledere ikke har noen feil? Hvilke typer feil er vesentlige og hvilke er det ikke? Hvis Stoltenberg ikke er bra nok, hvem ville være det da?

    Historisk sett skal samfunnsledere være noen man ser opp til. Når de får lov til å holde alt personlig hemmelig så er det mye lettere å holde på en passende fasade. Men har det noen sinne egentlig vært helt sant? Vil den moderne debatten føre til at vi finner ut mer om hvor rimelighetens grenser bør gå for å få ledere som er bra nok til jobben sin til tross for at de ikke er helt perfekte, ved å skille ut dem som har for mange eller feil type personlige svakheter?

  2. Da er vi i gang her også !!!!

    Karitas personelige oppfattninger av Jens blir i media presentert som ufravikelige sannheter.

    Endelig kom det noe mer fra politikerkanten. Vi har liksom ikke helt kommet oss etter Walla saken før vi endelig kan sette tenna i noe nytt og saftig !!

    En desillusjonert kvinnelig politiker med selvmordtanker for ikke å ha strukket til som politiker og kanskje også litt forsmådd i forhold til statsministeren skriver bok og hevner seg fryktelig.
    Det slikt som holder VG ,SeogHør og all sladderdritten i live
    Det er vel like før Tore på Sporet kommer også,!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s