Vår intellektuelle idrettshelt

Magnus Carlsen blir omtalt med nesten like store overskrifter på sportsiden til VGnett som Håvard Bøkkos kommentar til tippeligaen. Også Aftenposten har Carlsens innsats i Kina høyt opp, selv om overskriften er: «Fortsetter å dominere kinasjakk«, som vel er noe annet enn det Carlsen spiller i Nanjing, og hvor han nå i praksis har vunnet turneringen

Det er jo gledelig at også intellektuelle prestasjoner blir verdsatt i mediene, ikke bare prestasjoner på idrettsbanen. Det er ellers en tendens til at på idrettsbanen blir enerne hyllet. Men i skolesammenheng skal det være likhet, der må ikke de flinke stikke seg ut. Da kan de som har evner i andre retninger føle seg utenfor Det er i alle fall den politiske venstresidens syn.

Kanskje Carlsens innsats kan bidra til at man kan få aksept for at det er lov å være en ener også intellektuelt, ikke bare en ener til å  kaste langt eller løpe fort. Vi trenger å ta vare på de talentene vi har. Her er det nødvendigvis heller ikke noen motsetning. Carlsens sjakklærer på toppidrettsgymnaset, Simen Agdestein, var også fotballspiller på toppnivå.

16 thoughts on “Vår intellektuelle idrettshelt

  1. Tror ikke Carlsen er spesielt intellektuell, intelligent er han riktignok. Om sjakk er en idrett kan det vel også stilles spørsmål ved.

  2. Sjakk, og all annen aktivitet for den saks skyld, er sport fordi det kjempes om poeng. Hvorfor kjempes det om poeng? Jo, fordi kamp om poeng inneærer et konkurranseelement. Fjern konkurranseelementet og utøveres innstilling til «aktiviteten» blir helt annerledes.

    Idrett innebærer bevegelse av armer og bein, men selv strikking, klemming av kviser osv. vil være sport dersom det gis poeng for det.

    I tillegg kreves enorm fysisk kondisjon for å spille sjakk på toppnivå: anstrengelsen er den samme som om man skulle sittet til eksamen 10 dager etterhverandre. De fleste vet hvordan det kjennes og de vet også at jo bedre den fysiske kondisjonen er, desto lettere er det å samle seg over tid.

    Mvh
    Sjakkspiller (2000 FIDE ratet)

  3. Sjakk er ikke noen idrett. At det dog er en psykisk krevende aktivitet er sikkert, men ikke kom og sammenlign sjakkspillere med eks syklistene i Tour de France. Det blir for dumt. God bedring!

  4. Bare så en ting er klart, sjakk er IKKE en idrett, men en sport.
    De som trur noe annet har ikke drevet med idrett..

  5. En enorm prestasjon av Carlsen. Blir selvsagt litt merkelig å sammenligne med Tour De France eller et maratonløp, men hva med skyting eller curling som ligger nærmere ift konsentrasjon og taktikk. Dette er kjempegøy og uansett en presentasjon i ypperste verdensklasse.

  6. La oss begrave spørsmålet om sjakk er en idrett eller ikke. Jeg synes Innlegget stimulerer til spørsmål som er mer interessante enn det.

    Tror nok at grunnen til at intellektuelle prestasjoner er mindre interessant for mediene enn fotball handler hva som oppleves som underholdning i vår kultur. Sjakkferdigheter er bare interessante fordi de er en mytepreget indikasjon på intelligens og fordi en nordmann vinner partier, ikke fordi spillet i seg selv engasjerer leserne eller journalistene i særlig grad.

    Merker meg at Odd Busmundrud bruker anledningen til å gi et spark til venstresiden i politikken. Selv synes jeg kanskje det argumentet blir litt vel tabloid med venstresiden som er mot enere og høyre som er for. I en slik svart/hvitt-verden er det alltid enkelt å velge riktig side. Synes forøvrig å huske godt hvem som var de smarte og flinke og hvem som var de svake da jeg gikk på skolen, men det var kanskje under Willoch…

    Tror dessuten det er fler enn de flinke som føler seg utenfor. At vi mennesker har en trang til å bli akseptert av gruppen og tilpasser oss deretter er det neppe noe politisk parti som har iverksatt.

    Men jeg har sans for analysen av på hvilke område vi hyller enere i media, det være seg på idrettsbanen eller i skolen. Spørsmålet videre blir hvorfor kulturen vår er slik som den er.

    Et mer filosofisk spørsmål jeg stiller meg selv er spørsmålet om legitimitet eller verdier. Hva er det som tilsier at vi skal eller bør dyrke enere? Er det fremskrittstanken eller vår mentalhygiene eller er det noe annet?

    Håper på å få noen videre refleksjoner ut av bl.a. Odd Busmundrud…:-)

  7. Idrett = fysisk
    Sport = alt annet (bilkjøring, skyting, sjakk, modellfly, fiske, osv)
    Sport og idrett er to forskjellige ting.

  8. Mht. til diskusjonen rundt det å dyrke enere i en intellektuell forstand:

    «En nasjon som dyrker enere, blir en ulykkelig nasjon» – Konfutse

    Å dyrke er et sterkt ord ( og det skal nevnes at innleggsforfatteren aldri har brukt det). Mht til den gode, gamle skoledebatten vil det å «dyrke» være noe hvor man fremhever enkelte med utmerkelse og ekstra oppmerksomhet. Avhengig av alder og modenhet hos barn tror jeg dette hovedsaklig har negative følger. Elever er ofte pinlig klar over hvor de fleste medelever ligger generelt, «posisjonering» er muligens den største drivkraften i mennesket så en mann på rundt 64 en gang. Når voksne skal begynne å legitimere konstellasjonene syns jeg det blir feil.

    Men det som skjer i Norsk skole i dag er at de som er flinke, de som blir raskere ferdig, de som rett og slett har overgjennomsnittlige «intellektuell», om du vil, kapasitet, blir ikke stimulert nok og kan også bli uromomenter i klassen. «Alle skal med», for å bruke APs slagord, betyr at de svakere får ressursene som er til overs, mens de sterkere ikke nødvendigvis får stimuli som passer dem for å utvikle seg. Likhetsprinsippet vris slik at helst bør alle være like, istedenfor å ha en aksept for forskjeller. Norge tror på falske motsetninger. Aksept for mangfold er eneste veien å gå og jeg mener absolutt, gjennom erfaring med egne barn og forskjellige skolemodeller, at vi bommer mye i dag på nettopp dette. Er ressursrelatert? sikker, men jeg leste for en stund siden at norsk skole har mest personalressurs sammenlignet med de fleste land i Europa.

  9. Takk, Jens K. Du er den første, og så langt den eneste av de som har kommentert her, som har oppdaget at det jeg egentlig tok opp var hvorfor enere i idrett hylles og får stor oppmerksomhet i mediene, mens de som presterer innen kunst, kultur og vitenskap nærmest må vinne prestisjetunge internasjonale priser for i det hele tatt å bli nevnt. Nå inviterte jeg forsåvidt til at spørsmålet om sjakk er idrett ble sentralt ved den overskriften jeg brukte. Jeg har erfaring fra tidligere for at mange bare leser overskrifter, og at det blir for krevende å lese en hel tekst.

    Når det gjelder mitt spark til venstresiden har nok det sammenheng med at det er venstresiden som har styrt norsk skolepolitikk de siste årene. Og det er selvfølgelig viktig at de som sliter på skolen får hjelp og støtte, det er her forbedringspotensialet er størst, og hvis skoletapere ikke tas vare på kan de lett også bli tapere i samfunnet etter skolen. Men av og til kan man få inntrykk av at de som presterer bra får seile sin egen sjø, og at man i liten grad tar vare på talentene. Unntaket er idrettstalentene, de tar man vare på.

    Når det gjelder det mer filosofiske temaet – om hva som tilsier at vi dyrker/ikke dyrker enere – er det litt interessant at man her i Jantelovens hjemland synes det er helt i orden å dyrke idrettstoppene, mens andre helst ikke skal stikke seg frem. Er det fordi idrett har så stor underholdningsverdi at manglende økonomistyring hos et fotballag blir toppoppslag i nyhetene dag etter dag?

  10. En tilføyelse til Per:

    Innlegget ditt kom mens jeg skrev det forrige,derfor leste jeg det først etter at jeg hadde lagt inn mitt. Ellers er jeg helt enig med deg, og for den saks skyld også med Konfutse, at å dyrke enere er kanskje ikke nødvendigvis så bra. Hitler ble vel også dyrket som en ener. Men derimot bør man ta vare på talentene, ikke for talentets skyld, men for samfunnet skyld.

  11. Å dyrke er et sterkt ord, men vi dyrker mye i samfunnet vår. Vi dyrker ungdom, skjønnhet, penger og enere. Kanskje dyrker vi likhet, rettferdighet og brorskap også…?

    Aksept for mangfold er vanskelig å oppnå når noe er mer ønskelig enn noe annet. Her tror jeg ikke kulturen er til å rikke.

    Tror «likhetstanken» det referer til ikke handler så mye om at alle skal være like, men mer om at alle skal bli gitt de samme muligheter. Derimot vil barn med forskjellige forutsetninger benytte seg av tilbudet svært forskjellig. Generelt sett tror jeg likevel at de flinke gjør det bra og de svake gjøre det dårligere.

    På den annen side ønsker vel alle foreldre seg at deres barn skal bli stimulert slik at man får frem det beste i dem. Foreldre ønsker slikt sett en skole tilpasset deres egne behov. Kanskje vi skulle hatt en skole til hver smak?

    Hvilke tiltak ser dere for dere når det gjelder å ta vare på talentene? Hvordan kan det la seg gjøre i skolen? Jeg er nyskjerrig…🙂

  12. Både sjakk og videospill (Esport) er en idrett. Det er derimot ikke en sport. Tror det er mange som enten blander eller ikke forstår de begrepene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s