Hegnar sier: Spis mindre kjøtt

Jeg vet ikke om det er en tilfeldighet, men på Vegetarian Day første oktober hadde Trygve Hegnars leder i Finansavisen tittelen «Miljøbom». Det handler om det kommende klimamøtet i København og landbruksminister Lars Peder Brekks utspill i den forbindelse. Hegnar går rett i strupen på Brekk og peker på at i Norge står landbruket for 10% av klimagassutslippene. Det er fire ganger så mye som den norske flytrafikken. Og her er det kjøttproduksjonen som er den største synderen.

Det har sammenheng med at for hvert trinn man går oppover i næringskjeden går 90% av energien tapt. Det betyr at en må tilføre 10 energienheter plantemateriale for å produsere en energienhet av for eksempel oksekjøtt. Skal man produsere kjøtt, må man derfor båndlegge og dyrke opp betydelig større arealer enn om samme mengde mennesker spiste planteprodukter.

Derfor skriver Hegnar at:

 «..det er et spørsmål om ikke flere burde bli vegetarianere. Vi vil jo redde verden.»

Hegnar sier ikke at alle burde bli vegetarianere. Men han sier egentlig at det ville være en fordel for miljøet om vi reduserte kjøttforbruket vårt. Dessuten kan det også være en fordel for den enkeltes helse.

14 kommentarer om “Hegnar sier: Spis mindre kjøtt

  1. Det hadde uten tvil vaert bedre for miljoet om flere ble vegetarianere. Paa verdensbasis utgjoer landbruk en ganske stor andel av utslippene, paa New Zealand hele 50 prosent! Det er metan fra dyrenes fising som er verst for klima…

  2. Etter å ha lest Aftenposten Innsikt i dag, så virker miljøargumentet som en tapt sak for vegetarianere. Kua er tilbake i kampen mot miljøverstingen belgfrukt.

    Har du noen kommentar, Odd?

  3. Jeg har ikke lest Aftenposten Innsikt, så jeg vet ikke hva det dreier seg om, så derfor har jeg heller ikke noen kommentarer. Men jeg synes det er litt merkelig å kalle belgfrukter miljøversting.

  4. Aftenposten innsikt er ikke på nettet så jeg hadde ikke noe å linke til. Derfor tok jeg en sjans og håpet du hadde lest det (og dissekert den…Anbefales).

    Kort referat av artikkelen «Hvordan spise miljøvennlig?»:

    Innledningsvis snakkes det om alt det miljømessige gale med dagens kvegdrift. Deretter: «Men nå viser det seg at kua har en konkurrent i kappløpet mot bumerket miljøversting: Vegetarmaten!»

    Det vises til en fersk rapport utarbeidet for WWF ved Cranfield University (sannsynligvis denne det refereres til her: http://www.timesonline.co.uk/tol/news/environment/article7023809.ece) der det hevdes at vegetarmat kan være værre for miljøet enn kua.

    Grunnene som oppgis er bl.a. at bønner og linser krever mye mer energi før den ender opp som ferdig rett, men først og fremst p.g.a. avskoging (særlig brasil). Et av argumentene er at man må hugge ned regnskog for å få plass til storfedrift som er fordrevet av produksjonen av soyabønner i utkanten av skogen.

    Bonde og jurist Nicolette H. Niman siteres:»Det kan faktisk godt være at bevisste kjøttnytere har en mer miljøvennlig diett enn en gjennomsnittlig vegetarianer.»

    Ris nevnes også som en stor metan-synder, opp til 29% av verdens metan utslipp.

    Løsningen er ikke å spise fisk (siden den bl.a. fiskes i Norge og fileteres i Kina og sendes ilbake igjen eller er utrydningstruet), men kylling og svin er bra.

    Tomater og agurker er ikke bra fordi de krever enorme mengder drivhusvarme og/eller transport.

    Men den aller beste løsningen er faktisk oksekjøtt. Sitat: «det knapt fins grønnere mat enn kyr. Forvirret?». Man sikter her til ku som beiter på enger, fordi beitemark absorberer CO2. Dette vil i tillegg redusere erosjonen med 80% (referanse: studier ved North Dakota State University).

    Et viktig premiss for denne argumentasjonen er at bare en femdel av energien knyttet til matproduksjon kommer fra gårdsdrift. Resten skyldes i stor grad transport, lagring og tilbereding.

    Et siste tips er at vegetarianere kutter ut soya og kjøper potetene fra den lokale bonden på torget, så er man nesten i boks. Den beste kombinasjonen er nemlig poteter og oksekjøtt…

  5. Et problem med artikkelen som refereres er at den ikke nevner dette: Det aller meste av soya som produseres går til dyrefor. Norsk kjøttindustri er f.eks. avhengig av import av soya. Snedig argumentasjon forresten – kjøttindustrien, som er den overlegent største konsumenten av soya, sier at soya til vegetarmat er klimafiendtlig.

  6. At kyr er overlegent den største konsumenten av soya sto det ikke noe om i artikkelen fra Aftenposten Innsikt (som forøvrig også var forsideartikkelen). Der ble det i stedet fremstilt slik i forhold til avskoging og dyrket mark at «bare noe av dette ryddes til kuer, enten for å gi plass til beitende dyr eller for å dyrke de soyabønnene som brukes i dyrefor». Med andre ord ganske nedtonet.

    For meg virker det som om det er mye konkurrerende informasjon der ute, så jeg lurer på hvor man går for å få mer nøytrtale fremstillinger? 🙂

    Jeg for min del tar i hvert fall med meg poenget om at ikke all vegetarmat er like miljøvennlig og at heller ikke all kjøttmat ikke er like miljøskadelig. Mer bruk av lokale varer er dessuten et godt poeng som det ikke skader å bli minnet på.

  7. Synes det er rart at Aftenposten Innsikt sier det det du refererer. Det er lett å finne kilder som sier noe annet. Men det kommer jo an på hvem journalistene har snakket med. De har kanskje gardert seg noe ved bare å snakke om kuer. Kjøtt er også gris, sau, kylling etc. I tillegg bruker fiskeoppdrettere soya i fiskeforet.

    BBC sier i 2008: «The lion’s share (about 80%) of soya ends up fattening our meat animals, but vegetarians aren’t entirely off the hook. A small proportion of soya ends up on our plates as tofu, yoghurt, cheese and in many other processed foods.»

    «Transporting soya bean animal feed from Brazil to Europe emits annually 32,000 tonnes of CO2 – equivalent to 25,237 return flights from London Heathrow to New York – according to one report by the UN’s Food and Agriculture Organisation (Livestock’s Long Shadow, 2006)»

    World watch institute sier i 2008 :
    «Sustained demand increases are expected for soybeans for animal feed, vegetable oil, and biodiesel, with a projected growth of 60 percent by 2025.26 In 2005, soybean oil accounted for 92 percent of the 250 million liters of biodiesel made in the United States, a recent use that is bound to grow as Americans turn to biofuels to replace imported oil.27 Similarly, 59 percent of Brazilian biodiesel came from soy.28»

    Bergen Tidende skriver i 2008:
    «Nær en kvart million fotballbaner.

    Det er arealet den årlige norske importen av soya legger beslag på i produsentlandet Brasil. For Norge er en storimportør av soya og soyaprodukter, kun slått av Nederland og Portugal i bruttoimport pr. innbygger.

    Og vi importerer stadig mer.»

    «Den suverent største arvtakeren av soyamel i Norge er kraftfôrprodusentene, med Felleskjøpet i spissen.»

    Forbrukerrapporten skriver i 2006: «Norge importerer cirka 500 000 tonn soyabønner og soyamel, som altså betyr at hver av oss- 4,6 millioner nordmenn- bruker cirka 109 kilo soya per år. Det meste, 400 000 tonn, går til landbruk og matindustri. Resten benyttes som fôr til oppdrettsfisk.»

  8. Som tidligere skrevet, så har jeg ikke lest artikkelen i Aftenposten Innsikt. Og rapporten fra Cranefield University ser heller ikke ut til å være tilgjengelig på nettet, så det er vanskelig å vite hva dette egentlig bygger på. Men ut fra artikkelen i Timesonline kan det se ut til at man har antatt at vegetarianere bytter ut alt kjøttet med prosesserte kjøtterstatninger og stort sett spiser det. Det er det neppe mange vegetarianere som gjør. Jeg forstår heller ikke at produksjon av tofu skulle være så voldsomt energikrevende og gi opphav til store utslipp av klimagasser. Tofu lages ved å male bløtlagte soyabønner og koke og sile blandingen slik at man får soyamelk. Deretter får man denne til å koagulere ved å tilsette en koagulant, på samme måte som melk koagulere ved tilsetting av løpe (eller bruk av syre eller surmelk, som ved produksjon av ferskost eller pultost). Den utfelte ostemassen fra soyamelken kan så bli presset for å gjøre den faster. Men jeg kan ikke se at utslippene av CO2 blir så voldsomt store, selv om de naturligvis går med noe energi til å koke bønnemassen.

    Jeg vet heller ikke om man har tatt med i betraktning utslippene av metan fra drøvtyggere. Ved den bakterielle fordøyelsen hos drøvtyggere produseres metan, som er en drivhusgass som er 20 ganger mer potent enn CO2. (I et 100-års perspektiv. I et kortere perspektiv er den enda mer potent). Ei ku produserer 100-300 g metan pr dag, altså 2000-6000 g CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer 15-50 km kjøring med en moderne lavutslipps personbil. Og det hjelper ikke om kua beiter på grasland. Sannsynligvis slipper da ut mer enn om den spiste mer kraftfor. Les for øvrig Per Arnebergs artikkel i Dyade nr 8 2003 her.

    Hvor alvorlig jeg skal ta artikkelen i Timesonline lurer jeg på når jeg leser en annen artikkel i Timesonline som det er lenket til. Der kan man i ingressen lese at
    «People who don’t eat meat are not just pale, boring, vain and flaky. They are also suffering from an eating disorder».
    Lenger ned i arikkelen står også følgende:

    «Vegetarianism is a cry for help. A sadly transparent attempt to exercise control over your body, which you feel the need to do for psychological reasons of which you are probably unaware. It’s why so many vegetarians have tattoos and exotic piercings (you know it’s true). It’s why anarchists, squatters, G20 protesters and art students are usually vegetarians.»

    Er det noen vegetarianere som kjenner seg igjen her?

  9. deVries and de Boer, Livestock Science, 2010:

    Det finnes 25 studier i litteraturen som har utført s.k. livssyklusanalyse på kjøttproduksjon. En meta-analyse av 16 av disse viser at:

    «Production of 1 kg of beef used most land and energy, and had highest global warming potential (GWP), followed by production of 1 kg of pork, chicken. eggs, and milk. Differences in environmental impact among pork. chicken, and beef can be explained mainly by 3 factors: differences in feed efficiency, differences in enteric CH4 emission between monogastric animals and ruminants, and differences in reproduction rates. ….This result also explained why consumption of beef was responsible for the largest part of the land use and GWP in an average OECD diet. Interpretation of current LCA results for livestock products, moreover, is hindered because results do not include environmental consequences of competition for land between humans and animals, and consequences of land-use changes. The review yielded a consistent ranging of results for use of land and energy, and for climate change. No clear pattern was found, however, for eutrophication and acidification.»

    Skal se om det finnes noe lignende på soya.

  10. Garnett, Enivronmental Science and Policy, 2009:

    «If land is used for livestock, there will be less available to grow other food or biomass. Livestock contribute significantly to global greenhouse gas (GHG) emissions and, at a time when the world urgently needs to achieve deep emission cuts from all quarters, consumption and production is set to grow. While life cycle analysis highlights the GHG intensity of livestock products it fails to capture the full disbenefits arising from livestock-related land use change, can give a distorted impression of the sustainability of pigs and poultry relative to ruminants, and can prompt mitigation strategies that are counterproductive. Policy needs to be aware of LCA’s limitations. It also needs to go beyond approaches that anticipate demand and start considering what people actually need to ensure equitable sustainable development. As such, policy makers will need to make decisions about the environmental opportunity cost of using land and resources for livestock rather than for other purposes.»

    «Rearing animals on land areas and on byproduct resources that are unsuited to other purposes can lead to genuine environmental benefits; with livestock actively helping to store carbon and to maximise use of marginal land and resources. However production at these levels is likely to lead to very considerable (and as yet unknown) reductions in the amount available for consumption.»

    «LCA’s conclusions need rather to be considered within a broader conceptual framework that incorporates three key additional perspectives. The first is an understanding of the indirect second order effects of livestock production on land use change and associated CO2 emissions. The second compares the opportunity cost of using land and resources to rear animals with their use for other food or non-food purposes. The third perspective is need—the paper considers how far people need livestock products at all. These perspectives are used as lenses through which to explore both the impacts of livestock production and the mitigation approaches that are being proposed. The discussion is then broadened to consider whether it is possible to substantially reduce livestock emissions through technological measures alone, or whether reductions in livestock consumption will additionally be required. «

  11. Der finnes LCA-studier på effekten av å gi ulike typer for til dyr – inkludert soyabasert for. Det finnes også separate studier på soyamel og soyaolje, men jeg finner ingenting på tofu, eller soyabønner for menneskemat, og spesielt ikke i forhold til kjøtt.

    Garnett anbefaler også i sin artikkel som jeg siterte over å gjøre flere LCA-studier på ulike humane dietter.

  12. I boken «Verdt å vite om vegetarmat» står det en del om tofu, soyabønner og menneskemat. Proteinet i soyabønner er fullverdig protein, men bønnene må bløtlegges/kokes for å bli kvitt/ødelegge noen uheldige stoffer.

    Trygves tall for import av soyabønner fikk meg til å begynne å regne litt. Soyabønner inneholder omtrent 36 % protein. Det vil si at de 500 000 tonn som årlig importeres til Norge inneholder omtrent 180 000 tonn protein. Fordelt på hver nordmann blir det 38 kg rent protein. Til sammenligning er gjennomsnittsforbruket av kjøtt i Norge nå 77 kg. Så vidt jeg kan finne ut inneholder kjøtt (biff/kylling) ca 20% protein. Det vil si at hver nordmann får ca 15 kg protein fra kjøtt. Det er godt under halvparten av soyaproteinet som importeres og brukes til dyrefor. Med andre ord. Hvis alle sluttet å spise kjøtt og oppdrettsfisk kunne man halvere importen av soyabønner til Norge og likevel få samme proteininntaket.
    Her kan det forresten være greit å huske at mye soyabønner brukes til oljeproduksjon, deriblant biodiesel, og da er proteinet et biprodukt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s