Dele ikke stjele – bra initativ, feil mål

Kunstner- og produsentorganisasjonene har gått sammen for å kreve at de politiske partiene klargjør sin linje overfor ulovlig fildeling og piratkopiering. Teksten er som følger:

Dele ikke stjele
– stans piratkopieringen

Lovlig fildeling er et gode. Ulovlig fildeling er tyveri. Det kan ikke være slik at siden det er lett å stjele, så må vi gjøre det lovlig. Det kan ikke bli slik at siden ”alle gjør det”, må vi legalisere det. I øyeblikket foregår systematisk og organisert piratkopiering av digitalt materiale i så stort omfang at selve eksistensgrunnlaget for artister, komponister, kunstnere, filmskapere og forfattere er truet.

Enkelte politiske partier har foreslått å legalisere piratkopieringen og kompensere opphavsmennene via statsbudsjett eller avgifter, heller enn å sørge for at norsk lov håndheves også på dette området. Vi har lang tradisjon for gode, offentlige støtteordninger til kunst og kultur i Norge, men vi kan ikke overlate til politikerne å betale alt over statsbudsjettet og slik gjøre kunstnere og opphavsmenn enda mer sårbare overfor ulike politiske værskifter.

Vi som undertegner dette oppropet krever at de politiske partiene klargjør sine standpunkter foran høstens valg slik at vi vet hvem som tar opphavsrett og åndsverkslov på alvor.

Det er en befrielse at organisasjonene nå samles for å komme på banen i denne saken. Her er det mange som har sovet i timen, inkludert kunstnerne som ikke har presset sine egne organisasjoner til å handle bredt tidligere.

Men det er to store problemer med dette initativet, det ene henger sammen med det andre:

  1. Ved å kreve en løsning av politikerne, har disse organisasjonene frasagt seg muligheten til  selv å finne den mest gunstige løsningen på fildelingsproblemet.
  2. De fleste politikere vet ikke forskjell på en mp3-fil og en torrent. Ved å overlate initativet til dem for å løse bransjens problemer med fildeling er risikoen høy for at vi får en bakstreversk, teknologihemmende løsning som trolig kommer til å gi mindre uttelling for den enkelte rettighetshaver og større utteling for distributørene enn bransjen er tjent med – forutsatt at det underliggende målet er at det fortsatt skal produseres nyskapende kunst i Norge.

Så ved dette oppropet gir norske rettighetshavere fra seg en stor mulighet. Det er trist.

Ikke desto mindre er det et poeng å støtte det koordinerte arbeidet for løsning på fildelingsproblemet. Er du berørt av fildeling kan du støtte oppropet ved å sende mail til opprop@forleggerforeningen.no

Aksjonen munner ut i et debattmøte 3. september kl. 1100 på John Dee, Torggata 16 i Oslo.

Les mer:

Forfatter og blogger Eirik Newth har mange gode synspunkter på fildeling.

Her finner du en samleside med alle Dyade-bloggens innlegg om fildeling.

Dyadenummeret «Brukerne skaper medierevolusjon» har mer intelligent bakgrunnstoff

9 kommentarer om “Dele ikke stjele – bra initativ, feil mål

  1. Det er positivt at du støtter dette oppropet. Derimot følger jeg deg ikke i dine resonnementer.
    Du skriver at saken ikke bør overlates til politikerne, Fildeling er imidlertid spørsmål som krever lovgivning og antakelig internasjonale forhandlinger. Dette er politikernes oppgave, stortingsrepresentantenes fremste oppgave er å vedta lover og skatter. De internasjonale avtalene som må utarbeides vil være et arbeid på departementsnivå der Utenriksdepartementet antakelig må inn i bildet som fagdepartement. Interesseorganisasjoner kan gjerne delta i forhandlingene. Det er faktisk praksis i Norge for at NGOs (non-governmental organisations) deltar i norske delegasjoner til viktige internasjonale møter. Derfor vil organisasjonene som ivaretar opphavsrett ha en god sjanse til å delta i den videre politiske prosess, selv om de engasjerer seg i valgkampen for å få belyst spørsmålet.
    Du mener politikere ikke bør blande seg i disse spørsmålene fordi vi da risikerer å få en bakstreversk, teknologihemmende løsning. Men valg av løsning avhenger ikke av kunnskapsnivået hos dem som skal fatte beslutningene. Vi har en statsadministrasjon som skal hente inn den kunnskap som er nødvendig i enhver sak, dersom den ikke finnes i byråkratiet allerede. Problemet ligger neppe der, Dette dreier seg om en klassisk interessekonflikt der ulike interesser skal avveies politisk. I dette tilfelle går motsetningene mellom rettighetshaverne som ønsker betaling for sitt produkt, som i dette tilfelle er åndsverk, og brukere som ikke vil betale.

  2. Jeg er helt enig i at det er politikernes oppgave å få på plass den lovgivning som skal lage rammeverket for kompensasjon til opphavrettshavere.

    MEN jeg mener at det er organisasjonene bak oppropets oppgave å seg i mellom bli enige om en løsning som de deretter kan stille seg samlet bak og presentere for politikerne.

    Jeg er glad for at vi har en tradisjon for at NGOer deltar i utformingen av nytt lovverk her til lands og jeg har også en viss tillit til at UD i enkelte tilfeller kan opptre fornuftig på vegne av norske rettighetshavere.

    MEN, som vi ser for eksempel med pelsdyrsaken denne uken, den politiske ledelsen i dette landet er alt for sårbar for den såkalte offentlige opinionen slik den kommer til uttrykk i sjokkoverskrifter og -reportasjer.

    Det er en fortvilende mangel på nøktern ettertanke og ideologisk klartenkthet på politisk «toppnivå» i Norge i dag. Journalistene får styre svært mye av den politiske agendaen.

    Fildelingssaken kan fort bli offer for en tilsvarende lettbent, korttenkt prosess der det ikke handler om å finne gode løsninger for rettighetshaverne, men om å få de gode overskriftene i VG.

    Som jeg har pekt på i tidligere blogginnlegg opplever jeg at den primære fronten i fildelingssaken går mellom brukerne og distributørene. CDer og DVD er priset for høyt fordi for mange skal ha kroner.

    Med digitale distribusjonskanaler vil mange mellomledd miste inntektene sine. Det er disse mellomleddene som nå betaler fete juristhonorarer for å beskytte næringen sin.

    Det er ikke noe poeng at norske myndigheter går distributørenes ærend, men jeg er redd dette oppropet vil bidra til at det er akkurat dette som skjer.

  3. Bare så det er klart: Jeg ønsker ikke å forsvare pelsdyrnæringens mishandling av dyr, men saken er et godt eksempel på hvordan sjokkoppslag får toppolitikerne til å handle.

  4. Jeg skjønner at det henger på en måte sammen, men er ikke stans av legaliseringen av ulovlig nedlastning (som oppropet handler om) og utvilkling av løsninger som rettighetshavere samlet kan stille seg bak to forskjellige ting?

    Det blir rotete å blande de for mye sammen, synes jeg.

    Jeg skulle også ønske at CDer og DVDer var billigere, men så er ikke jeg så rik at jeg kan kjøpe alt jeg har lyst på ellers heller. Jeg skulle også f.eks. ønske at det var mye billigere å spise ute. Det hadde gjort livet mer bekvemmelig. Det hadde faktisk vært ganske bekvemmelig om alt var billigere, når jeg tenkter etter.

    Synd at ikke bønder, fabrikker, foredlere, grossister, butikker og restauranter gikk sammen med eiendomsutleiere, byggebransje og banker for lage gode løsninger med rimelige og høykvalitetsrestauranter i nærheten av der jeg bor…

  5. Jens K: Jeg kjøper ikke umiddelbart restaurant-metaforen din.

    Essensen i fildelingsproblematikken er, slik jeg ser den, at opphavsretten viskes bort og at kunstnere dermed får ødelagt livsgrunnlaget sitt.

    Så fokuset må være på å ivareta kunstnerne.

    Jeg er redd for at det å spille ballen over til politikerne uten selv å legge tydelige føringer på hvordan dette bør løses, er å risikere en løsning som kommer distributørene til gode.

    I kjernen av fildelingsproblemet ligger ny teknologi. Distribusjonskostnadene for en spillefilm er omtrent lik null med denne teknologien. Med en DVD var den kanskje så mye som 20 kroner.

    DVD-distributører tjener store summer på DVD-salg. Opphavsrettshaverne ser ofte svært lite til disse pengene.

    Det er klart distributørene trenerer digitale løsninger: De må akseptere at de enorme inntektene de har hatt – på bekostning av opphavsrettshaverne – er i ferd med å forsvinne.

    Dette perspektivet er borte i oppropet, ikke minst fordi initativet kommer fra distributør-siden (nå skal det sies at bokbransjen i første omgang ikke er like truet av fildeling som musikk- og filmbransjen).

    På ett vis kan du si at distributørene har bedt om ulovlig fildeling ved å tvilholde på unaturlig høye priser og gi blaffen i å dele inntektene med opphavsrettshaverne.

    Den gode gamle grådigheten, kort og godt.

  6. Til Christopher:

    Jeg forstår ikke dette. Det finnes mange muligheter i dag for lovlig nedlastning av musikk og film. (I USA finnes også muligheter for bøker også, men det norske publikum med hyttekos foran peisen virker ikke helt modne for Kindle ennå.)

    Å stanse/begrense ulovlig nedlastning må vel derfor komme kunstnere til gode?

    Jeg tror tregheten i overgang fra CD og DVD til mer «frittflytende» form skyldes i stor grad at det er så vanvittig etablert. Alle hjem har en CD-spiller og en DVD-spiller. Det er derfor fortsatt en foretrukken måte for konsumering av film og musikk. Folk flest foretrekker altså fortsatt å kjøpe eller leie «fysisk» film fra butikken og sette i spilleren sin.

    Etter hvert som mp3-spilleren også begynt å bli allemannseie, ser vi med denne utviklingen fler og fler muligheter for å kjøpe lovlig musikk fra nettet eller gjennom mobiltelefonen.

    Direkte distribuering fra kunstnerens hjemmeside finnes også i økende grad. Problemet med denne form for distribusjon er at ingen besøker siden din hvis den ikke allerede er kjent. Det er derfor kun en løsning for de få. Flertallet kunstnere vil nok derfor i hovedsak alltid være avhengig av en distributør.

    Utviklingen videre består av en gradvis avvikling av CD og DVD (men det vil ta tid) og sannsynligvis over til gigantiske lovlige betalingsbaserte musikk- og filmbibliotek som har «alt». Her vil det sannsynligvis fortsatt være store multinasjonale distribusjonsselskaper som dominerer. Etter hvert vil «alle» laste ned det man ønsker fra «musicdotcom» eller «moviedotcom».

    Som bruker kan man håpe at prisene blir presset pga. av færre kostnader og konkurranse, men det er nok også store sjanser for at prispresset vil føre til at kunstnere ikke sitter igjen med mer enn før likevel. Dette også fordi økningen i utvalget og antall kunstnere ser ut til akselerere.

    Hovedproblemet med det du skriver er at jeg synes det er vanskelig å se hva det er du egentlig ønsker deg og som ikke allerede finnes. Hva slags alternative løsninger som ikke kommer distributørene til gode er det du forfekter?

  7. Jeg er enig langt på vei i det du sier, men mener fortsatt at det er noen vesentlige poenger i dette:

    NRKbeta-doktrinen: «The only way to control your content is to be the best provider of it»

    Pr i dag er det ingenting som slår torrent-samlinger som Pirate Bay og tilsvarende nettsteder i bredde, dybde og tilgjengelighet.

    Man kan stenge og saksøke og begrense og åpne lokale nettbutikker, men du vil alltid ha et uovertruffent globalt teknologisk produkt i Pirate Bay. De har vist hvor enkelt det er å tilgjengeliggjøre store deler av verdens digitaliserbare kunst- og underholdningsuttrykk.

    DVD- og CD-distributørene har delansvar for at Pirate Bay og tilsvarende steder har vokst seg så store som de har. De er langt fra uskyldige ofre i en teknologisk utvikling de på ingen måte kunne forutsi.

  8. “The only way to control your content is to be the best provider of it” er en påstand som har et poeng, men gaper for stort. Så kategorisk er det ikke i virkeligheten.

    Dessuten vil det sannsynligvis alltid være (som du også peker på) de som sitter på teknologien som vil være hakket foran alle andre i å være «the best provider». Piratebay er på en måte et eksempel på det.

    For meg blir dette et argument for at vi må ha og kunne overholde regler som ivaretar opphavsrettighetshaver. Det er ikke rettferdig at man i kraft av teknologi skal kunne krenke andres rettigheter. Det holder ikke å si at «man kan ikke stoppe utviklingen».

    Til kunstnerene som lett ligger etter utviklingen (fordi teknologi, distrubisjon og salg ikke er deres primære virksomheter) kan man mene at de burde ta tak slik at de ligger i forkant dersom de skal ha noen sjans. De bør gå sammen om å lage et enda bedre system enn internett-piratene og distributørene får til. Bare følg NRKbeta-doktrinen så ordner det seg.

    Dette blir utopi for meg. Går det ann å tro på at de skal få til det?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s