Mytisk ondskap

ross kempRoss Kemp heter en mann. En kraftig plugg. Skuespiller, forfatter, gravende journalist. Han har oppsøkt verdens farligste bander og gjort tv-program av dem. I 2007 fulgte han førstebataljon i den britiske hærens Royal Anglian Regiment på oppdrag i Helmand provinsen i Afghanistan, der kampene mot Taliban er på sitt mest intense. Resultatet ble en tv-serie i fem deler, som kom ut på DVD i fjor: Ross Kemp in Afghanistan. I februar i år kom han med en ny serie: Ross Kemp. Return to Afghanistan.

Ross Kemp følger soldatene fra trening og forberedelser, han snakker med familiene deres som er engstelige før de drar, han er med dem på trefninger, og han snakker med foreldre som mister en sønn. Serien er en hyllest til de britiske soldatene. «Ordinary people doing an extraordinary job.»

Det forunderlig med Ross Kemps dokumentar er at vi blir vel så opptatt av Taliban-soldatene. Han intervjuer dem ikke, vi møter dem aldri, vi ser bare sporlysene som bankes ut mot dem.

Ross Kemps dokumentar gjør dem til mytisk ondskap. Til ikke-mennesker. Vi får en slags underlig respekt for dem.

Det er all grunn til å huske at Taliban-soldatene kjemper for retten til å steine voldtatte kvinner, til å lemleste etter behov og innfall, utslette musikk og modernitet. Geneve-konvensjonen om krigføring og behandling av sivilbefolkning plager dem neppe. Deler av Taliban er kriminelle bander. Sympatisk er det ikke. Men de kjemper altså mot de best utstyrte og noen av de best trente soldatene i verden. Og får jevnlig noen tonn bomber over seg. Allikevel er det ISAF-styrken som utsettes for mentalt og fysisk stress som

are grinding down the bodies and minds of what are clearly highly-motivated, well-trained, and competently-led troops.

Sammenlignet med de britiske soldatene Ross Kemp beundrer: Hva slags sanitet har Taliban? Permisjonsordninger? Hvilken krisepsykiatri venter dem? Hvem tar seg av de etterlatte? Invalidepensjon?

De spørsmålene er ikke Ross Kemp i nærheten av å stille – til tross for at han åpenbart har sans for krigeryrket. Dermed oppnår han det motsatte av det han ønsker. Han får oss til å bli fascinert av Taliban.

Franklin  Spinney, en tidligere militæranalytiker i Pentagon, har en meget interessant analyse for dem som er interessert i Talibans strategi. Sitatet over er hentet fra ham.

Andrew Sullivan skriver:

It seems to me that the experience of the last few years helps us understand that the one thing that destroys both the Taliban and al Qaeda is giving them a chance to rule. And yet US policy is designed to prevent that from ever happening, to invade and occupy countries so that we keep the US (and not al Qaeda) as the enemy of the population, and to continue to send young men and women to die in two «countries» that have never been successfully governed, never been successfully occupied, and destroyed every imperial power before the US.

En kommentar om “Mytisk ondskap

  1. Selv har jeg sans for programmene til Ross Kemp. De er ikke forsøk på en analyse av Taliban, men mer en upretensiøs skildring av soldatlivet på NATO-siden, på samme måte som han skildrer gjenger verden i andre serier han har laget. Pussig med Ross Kemp, forresten. Han hadde en rolle i mange år i den engelske såpe-serien EastEnders før han fant sin langt mer maskuline TV-karakter som omreisende i krig og bander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s