Realfag i avisredaksjoner

Dyadebloggen har tidligere, i forbindelse med ulykken med AF447,  skrevet om det umulige i å sende radiosignaler under vann, i alle fall høyfrekvente signaler over flere tusen meters avstand.  Og etter flere debattinnlegg her på bloggen i den forbindelsen, ble det vel endelig fastslått at det de oransje svarte boksene sender ut er ultralyd, altså lydsignaler med frekvens over det som mennesker kan høre, nærmere bestemt 37,5 kHz.

Men fremdeles skriver VG at:

To høyteknologiske maskiner, som kan søke etter radiosignaler på over 6000 meters dyp, er blitt brukt for å finne Air France 447s svarte bokser. Boksene ligger trolig på bunnen av Atlanterhavet.

Hvor skulle de forresten ellers ligge annet enn på bunnen av Atlanterhavet? Men dette setter igjen søkelyset på realfagkunnskapene i avisredaksjonene. Kan det være slik at de som gjerne vil bli journalister velger bort realfag i ungdomsskolen og videregående?

Radiosignaler og lyd
I et forsøk på å drive litt voksenopplæring for avisredaksjoner og andre som valgte bort realfag, vil jeg forsøke å beskrive forskjellen på radiosignaler og lyd.

Lyd er mekaniske svingninger. Når du snakker, setter stemmebåndene dine luften i svingninger, og etter diverse modifiseringer i munnhulen kommer dette ut av munnen din, fremdeles som lydbølger. Dette er trykkvariasjoner, og de forplanter seg som en trykkbølge, altså som områder med høyere og lavere trykk, med en hastighet som i luft er litt over 300 m/sekund. Og når disse treffer trommehinnen til den du snakker til, settes denne i mekaniske svingninger, som via et intrikat system omdannes til nerveimpulser som hjernen oppfatter som lyd. Lyd forplanter seg på samme måten, som trykkbølger, i en væske slik som vann, men med større hastighet. Lydbølger er altså mekaniske svingninger som forplanter seg i et medium.

Radiosignaler er elektromagnetiske svingninger, som består av et lektrisk og et magnetisk felt som er koblet til hverandre, slik den skotske fysikeren James Maxwell beskrev teoretisk i 1864. Elektromagnetiske bølger forplanter seg med en hastighet lik lyshastigheten 300 000 km/s i vakuum (lys er elektromagnetiske bølger). Men når radiosignaler forplanter seg i et elektrisk ledende medium, som for eksempel sjøvann, blir det elektriske feltet kortsluttet, og signalene dør ut etter kort avstand. Derfor er det ikke mulig å detektere radiosignaler under vann annet enn i umiddelbar nærhet av antennen. Lydbølger, som altså er trykkbølger i vannet, kan derimot spre seg mange kilometer i vann.

Som en illustrasjon av forskjellene på lydbølger og radiosignaler kan vi jo se på hvordan vi kan bruke begge til å kommunisere. Når du snakker i mobiltelefonen din, går det en lydbølge fra munnen din til mikrofonen. I mikrofonen omdannes denne til et elektrisk signal som så går til en radiosender i telefonen, og derfra sendes ut som et radiosignal. Er du i et område med dekning, vil så signalet fanges opp av en basestasjon, som videresender det, fremdeles som et radiosignal, til telefonen til den du ringer. Der omdannes det så til lyd, som kan oppfattes av den du ringer til. Men hvis du tok på deg froskemannsdrakt og tok med deg en vanntett mobiltelefon under vann og forsøkte å ringe derfra, ville radiosignalet bli absorbert av vannet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s