De konservative ikke ferdige med Palin

Sarah Palin begeistret og sjokkerte da John McCain lanserte henne som sin visepresidentkandidat under den amerikanske presidentvalgkampen i fjor. Langsomt begynner nå de til dels opprivende realitetene rundt Palins person å komme til overflaten. Og mens hun stadig nyter popularitet hos den konservative grasrota i USA, vrir den informerte delen av høyrefløyen seg i pinefull smerte. Her er den konservative bloggeren Andrew Sullivan:

As the months have gone by since John McCain revealed his total cynicism and contempt for America’s national security by selecting one Sarah Palin to be a potential vice-president of the United States, we  have learned that every single ghastly attribute we discovered in the campaign is worse than we thought at the time. The narcissism, the pathological and incessant lying, the viciousness, the delusions of grandeur, the vindictiveness, the fathomless and proud ignorance, the opportunism, the vanity, the white trash concupiscence and fraudulence in almost every respect: these are now indisputable. How an advanced democracy came that close to having this farce of a candidate running the most powerful country on earth reveals how deep the corruption of our politics and especially our media are.

Mye av dagens diskusjon rundt Palin har utgangspunkt i en artikkel i Vanity Fair av Todd Purdum:

Whatever her political future, the emergence of Sarah Palin raises questions that will not soon go away. What does it say about the nature of modern American politics that a public official who often seems proud of what she does not know is not only accepted but applauded? What does her prominence say about the importance of having (or lacking) a record of achievement in public life? Why did so many skilled veterans of the Republican Party—long regarded as the more adroit team in presidential politics—keep loyally working for her election even after they privately realized she was casual about the truth and totally unfit for the vice-presidency? Perhaps most painful, how could John McCain, one of the cagiest survivors in contemporary politics—with a fine appreciation of life’s injustices and absurdities, a love for the sweep of history, and an overdeveloped sense of his own integrity and honor—ever have picked a person whose utter shortage of qualification for her proposed job all but disqualified him for his?

Dyadebloggen fulgte Palins valgkamp med iver, her finner du en samleside med alt vi har skrevet om Sarah Palin. Allerede det første døgnet etter nominasjonen ble annonsert viser en interessant dynamikk i hvordan denne bloggens skribenter oppfattet henne. Først overraskelsen:

Hvorvidt en valgseier gjør Palin til en Cheney eller en Quayle gjenstår å se, men det er kult at hun er kvinne og hyggelig at hun ser bra ut på TV.

Deretter, når beskrivelsene av henne begynner å dukke opp, en gryende reservasjon:

Jeg lurer på om McCain nettopp har levert seieren til Obama. Ikke fordi hun fremstår som noe spesielt annerledes enn Republikanere flest, men fordi hun i enda større grad representerer det McCain hele veien har kritisert Obama for å være: Ung og Uerfaren. Det blir dermed svært lett å anklage McCain for å sette taktiske valgkamp-hensyn fremfor USAs behov for en solid politisk ledelse.

Og etter tre uker, når det er åpenbart for de fleste at Palin var et svært dårlig valg, avstandstagen:

Det er åpenbart at Sarah Palin ikke vet hva Bush-doktrinen er. Retten til å føre forebyggende krig. Hun slipper unna med det. Hvis dette ikke er kjønnsdiskriminerende, hva skal til? Er dette de lederne amerikanerne vil utstyre verden med – etter åtte år med en inkompetent president?

Etter Purdums artikkel og den konservative blogosfærens opphetede diskusjon om det den avslører, spørs det om de greier å begrave 2012-kandidaturet hennes. Men etter den amerikanske valgkampen i fjor høst skal man være forsiktig med å trekke bombastiske konklusjoner om amerikanernes vilje til å stemme på mennesker som er uskikket til lederskap.

Sullivans raseri er rettet mot det politiske maskineriet, men også mot de konservative mediene, som helt frem til valgdagen nektet å eksponere hvor katastrofalt svakt Palins kandidatur var, men i stedet backet henne opp og ignorerte de pinlige manglende på kunnskap om verden som hun eksponerte hver gang hun ble satt foran et kamera.

3 kommentarer om “De konservative ikke ferdige med Palin

  1. Per: Hvis du leser for eksempel Sullivans utlegninger om den siste informasjonen som har kommet ut om kampanjen i fjor høst, vil du se at arkiveringen er passende …

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s