Den digitale narsissismen

TGOTA_cover_180_UK_versionDen måtte komme. Tordenrøsten som drønner over hele dette røklet av selv-kringkasting – twitring, youtubing, blogging, facebooking. Vi bruker den nye teknologien til å legge vår egen ubetydelighet ut over verden i et grandiost håp om å bli sett, hørt, lest – bety noe, være noe.

Andrew Keen har skrevet boken The Cult of the Amateur. Den kommer i juni og har skapt masse brudulje allerede. På bloggen hans kan du bla i den og lese. De best besøkte bloggene over hele verden er  jeg-blogger, som selvfornøyd legger ut alle de daglige trivialiteter til beundring:

The Information busines is being transformed by the Internet into the sheer noise of a hundred millon bloggers all simultaneously talking about themselves.

Kan de ikke få lov til det? De får lov, men vi skal ikke late som om all denne kringkastede likegyldigheten ikke får konsekvenser, sier Andrew Keen. Kvalitet, kunnskap, refleksjon, grundig og utviklende arbeid blir erstattet av det lettvinte. Som suger den økonomiske bærekraften ut av seriøse medier. Det går f.eks. atskillige reklamekroner til mest selvopptatte bloggerne.

Andrew Keen får naturlig nok atskillig mottrøkk. Man tråkker ikke inn i Paradise Hotel ustraffet. Mer om Andrew Keens tordenrøst her, her og her.

9 kommentarer om “Den digitale narsissismen

  1. Da telefonen kom, var det ramaskrik for hva som kom til å skje med kulturen når hvem som helst kunne plukke opp telefonen og snakke med hvem som helst. Den gode samtalen kom til å dø. Språket ville bli utvannet, kulturen kom til å rakne.

    Ny teknologi skaper nye uttrykksformer. I bånn må man ha en tiltro til menneskets lengsel etter grundighet, dybde, refleksjon. I møtet med nye medier må man akseptere at disse mediene i en periode vil være lettvinte, før de fester seg og blir arenaen også for det i oss som ønsker skikkelighet.

    Kulturen har skulle blitt forflatet og ødelagt i to tusen år nå. Hvor flate kan vi bli?

    Da Falcon Crest og Dallas gikk på tv i skandinavia var det avisdebatter om dette forferdelige uhyret tv-serier. Intet godt kom ut av dem. De seneste årene har det mediet seilet frem som et av de mest spennende og nyskapende arenaene for dramatikk.

  2. I boka «Landet med de mørke skibene» forteller historikeren Fredrik Paasche om en kar i det franske hoffet på 900-tallet. Han er dødstrøtt av at alle i hoffet bare er opptatt av fjas. Forflatning ville han vel kalt det i dag. Det tidløse er det eneste som er nytt.

    Likefullt hadde det vært jækla interessant om en eller annen dugelig forsker hadde funnet ett eller flere målbare parametre og undersøkt hvordan samkvem, ambisjoner, målestokker og sånt var den gang folkeopplysnings-NRK hadde monopol og avisene hadde litt mindre stoff om syngende og avgrunnsdype silikonutringninger i Moskva.

    Forandring er det eneste sikre. Men det er ikke helt sikkert at verden bare går framover.

  3. Problemet er at vi har ordvekslinger fra våre toppolitikere på høyde med en middels bloggers formuleringsevne, jf. Sponheim og Halvorsen siste uken. Slike ting ødelegger for saklig og grundig debatt. Ikke 16-åringe Lises blogging om identitetskrisen sin.

    Tror man bør være oppmerksom hvordan de fleste leser en blogg. De fleste ilegger en blogg skrevet av en professor som skriver rundt faget sitt på en annen måte enn en hvilken som helst annen. En blogg er med andre ord ikke en blogg.

    Jeg har en eldre slektning som hele tiden klager over hvor bra ting er nå sammenlignet med før i tiden(!). Ikke at jeg opplever det som noe poeng i hverken innlegg eller kommentarer. Er også bekymret for forflatning og fordumming i samtiden.

  4. Et annet perspektiv på nettet er at det har bidratt til at muligheten til fordypning er langt større enn tidligere: Tilgangen på informasjon er svært god. Du kan raskt finne ut hvem Lenin hadde med seg i det første folkekommisærenes råd (Alexey Ivanovich Rykov , Vyacheslav Mikhailovich Molotov og Iosif Vissarionovich Stalin) – dersom du skulle ha behov for det. Mindre i hodet, mer under fingrene. Betyr det at de relasjonene jeg skaper meg er mer overfladiske?

  5. Det er mulig at vi bare er i en overgangsfase. Men dersom en avis som f eks New York Times skulle forsvnne og samme type journalistikk og analyse ikke dukker opp et annet sted har vi virkelig problemer. Jeg bruker nok selv mer tid på å lese fjas enn jeg gjorde for 5-6 år siden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s