Barn av skilsmisse – blir de skilt selv?

divorce-children-main_FullBarn av skilte foreldre har i større grad enn andre utrygg tilknytningsform.  For kvinner er alder da foreldrene skilte seg, viktig for om de utvikler utrygg tilknytning eller ei. Desto yngre de er ved skilsmissen, desto større sjanse for at de utvikler utrygg tilknytning. Og de som har utrygg tilknytning, har større sjanse for å skille seg.

Dette kommer fram i en ganske fersk artikkel av J A Crowell og medarbeidere i tidsskriftet Attachment and Human Development.  De ser på barn av skilte foreldre, deres tilknytningsevner og ekteskap. De har undersøkt 157 par 3 måneder før og 6 år etter at de giftet seg. I tillegg til å sjekke om de hadde skilte foreldre og om de skilte seg selv, undersøkte de personenes tilknytnigsstil og hvordan de fungerte i et forhold. Spennende lesning for mange. Her kommer et par av de viktigste funnene:

Generelt skiller ikke barn av skilte foreldre seg mer enn andre de første seks årene av ekteskapet. Men enkelte effekter ser man klart. Selv om man ikke ser økt skilsmisserate de første seks årene i denne studien, mener forfatterene at det er et lite varsku. Det er tidligere vist at utrygg tilknytning er assosiert med dårligere funksjon i parforhold, med mer negative følelser i forholdet og mer aggressiv og konfliktskapende atferd. De antyder også at de barna av skilte foreldre som var med i studien, kanskje vil skille seg i større grad enn de andre senere i forløpet pga den økte hyppigheten av utrygg tilknytning.

Deres funn kan kort oppsummeres:

1. Barn av skilte foreldre er mer utryggge i tilknytningen enn andre

2. Jenter er mer sårbare enn gutter for at foreldrene skiller seg (når det gjelder tilknytning).

3. Dårlig/utrygg tilknytning gir økt fare for skilsmisse

4. Barn av skilte foreldre som gruppe skiller seg ikke mer enn andre de første årene etter at de gifter seg (men muligens senere).

7 kommentarer om “Barn av skilsmisse – blir de skilt selv?

  1. Opplever at mange av mine venner med skilte foreldre, inkludert meg selv, har en ekstra drivkraft for å holde sin egen familie sammen da de har erfaringsgrunnlaget fra hvordan det er å være barn\ungdom når familer brytes sammen.

    Men det er en stund frem til pensjonsalderen enda for de fleste av oss, da…. 🙂

  2. Ja, det er jeg enig i ut ifra min erfaring også. Kan dette være noe av grunnen til at de ikke har økt skilsmisserate de første seks årene på tross av økt utrygg tilknytning?

  3. Jeg forstår det du skriver og antar det er mer sant enn usant. På den andre siden så tror jeg endel av oss som starter livet i en skillsmissefamilie prøver lenger enn andre å holde familien sammen.

    Nå virker det som det kommer endel undersøkelser på områder som det har vært politisk ukorrekt å forske på. Områder som mulig uheldig effekt av for tidlig barnehage og effekt av skillsmisse. Dette får vi tåle. 🙂

  4. Ja: Det er faktisk noe av det som provoserer meg en del med noen av debattene rundt dette. Det virker som om folk blir provosert når forskningen presenteres fordi resultatene går imot det som er «politisk korrekt» eller det de jobber for politisk. Og jeg tenker i og for seg at det kan hende man må ende på kompromisser tilslutt, men det må da være viktig å få fram så mye man kan om de grunnleggende sammenhengene først – og så får man ta avgjørelsene tilslutt!

  5. Ønsker bare å legge til at fordi om de som kommer fra splittede familier har økt vilje til holde sammen sin egen familie, kan evnen sikkert være lik eller dårligere enn andres forutsetninger. Regner det egentlig som sannsynlig, dessverre.

  6. Det er jo vist at det går an å endre tilknytningstype i voksen alder (feks fra utrygg til trygg). jeg antar at dette vil gjøre sjansen for å lykkes i ekteskapet større. Såvidt jeg har forstått skjer en slik endring oftest i den prosessen et parforhold er, dersom partneren er trygg ol. Det som hadde vært interessant å vite var jo om det er andre ting man kan gjøre selv for evt å bedre ens tilknytningsevne? Sannsynligvis vil vel det å bli kjent med de utrygge sidene av seg selv (feks gjennom meditasjon, kommunikasjon, terapi el.) gjøre det lettere å forholde seg til dem, men vet man om andre ting også?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s