Del et dikt: Boogie Street

Fra Leonard Cohen (bør nok leses med hans stemme i hodet):

Boogie Street

O Crown of Light, O Darkened One,
I never thought we’d meet.
You kiss my lips, and then it’s done:
I’m back on Boogie Street.

A sip of wine, a cigarette,
And then it’s time to go.
I tidied up the kitchenette;
I tuned the old banjo.
I’m wanted at the traffic-jam.
They’re saving me a seat.
I’m what I am, and what I am,
Is back on Boogie Street.

And O my love, I still recall
The pleasures that we knew;
The rivers and the waterfall,
Wherein I bathed with you.
Bewildered by your beauty there,
I’d kneel to dry your feet.
By such instructions you prepare
A man for Boogie Street.

O Crown of Light, O Darkened One…

So come, my friends, be not afraid.
We are so lightly here.
It is in love that we are made;
In love we disappear.
Tho’ all the maps of blood and flesh
Are posted on the door,
There’s no one who has told us yet
What Boogie Street is for.

O Crown of Light, O Darkened One,
I never thought we’d meet.
You kiss my lips, and then it’s done:
I’m back on Boogie Street.

A sip of wine, a cigarette,
And then it’s time to go . . .

En stor del av Dyadebloggens faste bidragsytere er mindre opptatt av bruken av sentralstimulerende midler enn hva denne teksten gir uttrykk for, men poenget er et annet: Jeg syns Boogie Street illustrerer svært godt hvordan mye av Cohens tekster har en metafysisk dimensjon – eller kanskje mer presist: At tekstene hans ofte er møter mellom noe befriende konkret og noe metafysisk.

I’m wanted at the traffic-jam.
They’re saving me a seat.
I’m what I am, and what I am,
Is back on Boogie Street.

Min assosiasjon til dette strekket (og med fare for å snakke ihjel en stram og god tekst): Hvis vi tar utgangspunkt i at Cohen har en erklært forkjærlighet for buddhismen, er en mulig lesning av disse strofene at trafikkorken er opphopningen av sjeler fanget i en reinkarnasjonssyklus. Boogie Street kan dermed leses som et bilde på denne runddansen. Om man vil trekke lesningen et stykke.

Og så kommer det som for meg er høydepunktet:

So come, my friends, be not afraid.
We are so lightly here.
It is in love that we are made;
In love we disappear.
Tho’ all the maps of blood and flesh
Are posted on the door,
There’s no one who has told us yet
What Boogie Street is for.

We are so lightly here. Befriende enkelt og forsonende. Og igjen spennet mellom det konkret fysiske – kroppskartene – og livssyklusen.

Vi har tidligere referert Peter Brooks oppfatning av kunstens funksjon. For meg scorer Cohens tekster høyt på skalaen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s