His Bobness i Oslo

 

555064_10908971Bob Dylan er innom Oslo på sin never ending tour. Det virker som han har kuttet trossene til et «vanlig» liv  med hjem, naboer og forankring og funnet ut at hans liv er evig å være på veien fra en scene til neste.

Det uutgrunnelige i det musikalske klarer Bob Dylan å uttrykke også i ord, i sine tekster. Det er det virkelig store med denne kunstneren. På sitt beste griper han ned  i det fellesmenneskelige: Noen av sangene høres ut som de kunne vært skrevet for to hundre år siden, samtidig som de har en forbausende brodd inn i samtiden.

Konserten i Oslo var over det gjennomsnittlige for hans opptredener. Selv sier han at han med sin stadig hesere stemme er redd for etterhvert å høres ut som Donald Duck. Denne kvelden var stemmen god og klar, det var mulig å få med seg hvilke sanger han sang. De store øyeblikk av poetisk skjønnhet er nok ikke lenger tilstede på hans konserter og det blir noen transportetapper underveis for å få fyrt opp den gamle mester. Men man blir heldigvis fremdeles overrasket og dratt med i mange av versjonene han  byr på av gamle travere og av nyere materiale.

Dylan har en utrolig skattkiste å øse av, over 400 egenskrevne sanger  står på repertoaret. I kveld sto versjonene av Highway 61, Hard Rain, Just like a Woman, Thunder on the Mountain og Blowin in the Wind for høydepunktene.

67 år (ser ut som han er 77), men fremdeles relevant og skapende. Ikke dårlig!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s