Reitgjerdet

En leser skriver:

Min far og min farfar jobbet på Reitgjerdet. Jeg vokste opp et steinkast fra institusjonen, og bor i dag et steinkast fra den, i egen bolig vel å merke. Tro meg, dette er et ladet tema i min familie.

Mange praksiser i psykiatri, spesielt for pasientgruppen vi nå snakker om, var sikkert meget kritikkverdige og hadde godt av å bli satt under lupen. Det er imidlertidig et ganske drøyt skritt å rett og slett gi opp tilrettelagt behandling, og med behandling mener jeg også forvaring i dette tilfelle. Å sette en svært syk mann i sinnemestringssirkel sammen med en familiemann med høyt temperament, men ellers fungerende, er ikke tilstrekkelig.

Se Dyadebloggen: A combination in hell

I dag er det en omfattende prosess å tvangsinnlegge en person. Å holde noen under behandling\forvaring over tid mot noens vilje er nesten umulig. Nesten alle innleggelser er under 2-3 måneder.

Det er selvfølgelig ikke snakk om å tvangsinnlegge alle som har spesifikke diagnoser som psykose o.l. Svært få med psykose er voldelige, men rett og slett å gi kvalifisert helsepersonell mer tillit, slik at de kan holde på dem som de anser som en trussel i tilstrekkelig tid. Veldig mange av dem som er voldelige, har en historie med vold i form av rulleblad etc.

Det er en middelvei en plass mellom Gjøkeredet og hvordan vi har det nå. Jeg mener i alle fall at dette er debatt som bør komme sterkt nå, da de reglene vi har nå, kanskje har kommet av at vi ønsket oss så langt borte fra hvordan det var før som mulig.

Noen linker av mulig interesse:

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/olsen/article2835206.ece

http://no.wikipedia.org/wiki/Reitgjerdet_sykehus

9 kommentarer om “Reitgjerdet

  1. Noe av problemstillingen kan oppsummeres i noe helsestatsråd Bjarne Håkon Hanssen sa på Redaksjon EN i går (24/3):

    «Jeg er hele tiden med på to debatter om psykisk helsevern. Den ene debatten er slik som nå, om for LITE bruk av tvang. Og så vil det gå noen uker, og så blir jeg kanskje invitert hit til en ny debatt om for MYE bruk av tvang.»

    Så her kan man kanskje si som Peer Gynt: «Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der jamres»

  2. Uttalelsen til helseministeren isolert sett slik du gjengir den, jeg så ikke programmet i går, syns jeg egentlig kan bidra til å undergrave eller bagetellisere saklig debatt.

    «Det blir aldri bra nok, noen klager uansett.»

    Kanskje illustrerer den en politikers tenkesett etter mange år i politikken. Å opphøre jamringen er høyt ansett i seg selv( lag en ny kommisjon\utredning e.l.), men jamring blir det likevel. Det ene er ikke bedre enn andre fordi potensielle velgere klager uansett, satt på spissen.

    Realitetene er at mennesker er døde på grunn av feil oppfølgning, og at det kommer til å skje igjen hvis endringer ikke blir gjort.

    Hva kan gjøres annerledes? Hvem kan ha innsikt i dette? Hva med helsepersonellet?

    Da er ikke det å stikke mikrofonen i ansiktet til en klinikksjef som skal redde ansikt etter ulykken, forsvare klinikkens navn og rykte, som er beste tilnærmingsmåte, jfr. pressens lynsjemetoder. Etter min mening må man se direkte på lovverket, diskutere dets begrensinger med fagfolk fra psykisk helsevern.

  3. Såvidt jeg vet så kan vi ennå ikke se forskjell på en syk og en frisk person med hjernescanning – objektive måter (altså ikke-deskriptive måter, som ikke innebærer bruk av spørreskjema) å se forskjell på ulike måter å være psykisk syk på mangler også helt. Det vil nok ikke være tilstrekkelig informasjon dersom vi skulle finne ut hvordan å gjøre dette, men bedre informasjon om hvordan og hvor mye syk ville uansett vært svært nyttig.

    Allerede idag tror jeg at det finnes mange ulike meninger blant fagfolk om hvilken behandling folk med ulike psykiske sykdommer egenlig bør ha. Så et interessant program på svensk TV der en sterkt deprimert mann prøvde å finne ut hva som vitenskapelig sett ble ansett for å være den beste behandlingen for ham. ECT og kogntiv terapi er to av de metodene som faktisk har kommet best ut av vitenskapelige studier. Men det er mer sannsynlig at man vil bli tilbudt enten antidepressiva eller psykodynamisk terapi.

    Hans undersøkelser førte til at han selv krevde å få ECT og ble faktisk bra av det etter flere omganger….han hadde da prøvd antidepressiva og terapi uten at det hjalp noe særlig.

    En grunn til at kognitiv terapi kommer så bra ut her er at de har vært mye dyktigere enn de psykodynamiske terapeutene til å dokumentere virkning, påsto programmet. Langt de fleste idag er utdannet i psykodynamisk terapi. Derfor finnes det ikke nok kognitive terapeuter dersom alle behandlingstrengende skulle bytte.

    Det er ikke sikkert at det å stole på fagfolkene hjelper dersom fagfolkene selv har store variasjoner i hva de tror hjelper av behandling. Noen fagfolk vil være mere for tvang enn andre, og det å havne hos feil fagperson kan få skjebnesvangre følger i begge tilfeller, avhenging av hva pasienten egentlig trenger……

    Flere grunner til at det også er viktig å forske videre på effektene av Acem-meditasjon……

  4. Denne debatten handler om oppfølging av mennesker som er svært syke. Veldokumenterte symptomslister brukes for stille diagnoser. De med kompetanse i psykatri har sjelden problemer med å skille en som er meget syk fra en med vanlig depresjon. Det er selvfølgelig tilfeller hvor man ikke har forutsetninger for å finne riktig diagnose eller lese risikoen for vold riktig . Problemet i dag er at de som ikke er tvilstilfeller heller ikke kan forvares og behandles i tilstrekkelig grad. Når det gjelder det å stole på fagfolk eller ikke så er det et poeng å vise til at de fleste medisinske virksomheter i dag er organisert i team, noe som muliggjør en second opinion fra en kvalifisert gruppe i komplekse tilfeller. Jeg mener vi bør gi dem fordelen av tvilen, ikke den utagerende pasienten.

    Kommentaren til Katarina dreier seg hovedsaklig om behandlingsformer, etter min oppfatning en litt annen debatt , som også er interessant. De terapiformene du nevner, psykodynamisk terapi, kognitiv terapi og ECT, er det ingen grunn til å måle opp mot hverandre i særlig grad etter min mening. ECT f.eks. er en intensiv og slitsom affære for pasienten, fagfolk er uenige i hvilke bivirkninger som er knyttet til den. Med tanke på at 9 av 10 depresjoner går over av seg selv etter 6mnd til 2 år, med og uten behandling, bør dette være et tilbud for de som har prøvd alt annet.

  5. Du har rett i at det var et poeng i dokumentaren fra Sverige nettopp at han med problemene hadde STERK depresjon – ikke en vanlig mildere en. Men hvis du sier at disse behandlingsformene ikke kan sammenlignes så er det rart at han klarte å finne data som gjorde at han fant fram til dette? Muligens er det også litt merkelig at programmet (som var et faktaprogram) fikk lov til å fremstille det han holdt på med på denne måten?

    Det var ikke først og fremst utagerende pasienter jeg tenkte på – men innagerende pasienter. Hvordan kan fagfolk vite hva som foregår i hodet på folk som ikke sier noe, eller som selektivt tilbakeholder informasjon ? Eller er disse aldri i denne formen for risikogruppe ?

  6. Det jeg skriver er at de ikke bør måles opp mot hverandre. Litt upresist formulert kanskje. Det jeg mener er at de tre har en egenart som gjør at de passer i forskjellige situasjoner, altså at de ikke konkurrerer med hverandre, men utfyller. Pasientens situasjon, personlighet etc. spiller inn. Kognitiv terapi f.eks. kan være svært ressurskrevende og i mange tilfeller ikke egnet for tyngre pasientgrupper. Skal man treffe så godt som mulig må man ikke bare støtte seg på kvantitative data, men se pasienten.

    At vedkommende fant data som viser at for eksempelvis kognitiv terapi er mer effektivt mot depresjon er egentlig ikke så rart. Det kan stemme også, for ordens skyld er verdt å minne om statestikkens mange fallgruver, men mitt poeng er at det ikke er så interessant for et enkeltindivid, heller ikke andre kontekster, å basere seg på. Man regne seg frem til egnet opplegg i denne sammenhengen.

    Det fins selvfølgelig tilfeller som man aldri vil klare å detektere om utgjør en risiko eller ikke. Slik er det bare. Men det som er tilfelle nå er at man ikke har et lovverk som er i stand til å beskytte farlige pasienter mot seg selv og andre. Når politimesteren i Tromsø sier at byen har mellom 30-40 mennesker som er for syke til å sone i vanlig fengsel, men ikke et lovverk egnet for å forvare de og behandle de, da har vi et problem.

  7. Skriftleif. Rettelse til forrige kommentar, andre avsnitt, siste setning: Man kan IKKE regne seg frem til et egnet opplegg i denne sammenhengen.

  8. Kommentar til behandlingsdiskusjonen. Når det gjelder CBT krever det en viss psy.mindedness fra pas side. Når CBT virker er det ganske enkelt genialt, og mye forskning har vist at CBT sammen med flere andre tilnærminger er effektivt i forbindelse med beh av depresjon, men CBT er først og fremst viktig og riktig tilnærming i forbindelse med angstlidelser. Får enn ikke CBT tilnærming eller Metakognitiv beh for angstlidelser mener jeg personlig en skal be om dette eller finne seg en annen psykolog.
    Det at CBT ofte kommer ut som mer effektivt enn en del andre tilnærminger også i fht depresjon tror jeg i stor grad skyldes at det er en tilnærming som har hatt som mål at det skal kunne forskes relativt enkelt på, sammenlignet med f.eks tilnærminger fra den psykodynamiske tradisjonen.

    Når det gjelder langstidseffekten av CBT behandling mot depresjon har det de siste årene begynt å komme flere longitudinelle studier, som er tildels nedslående lesning. Personlig har jeg mer tro på Metakognitive tilnærminger som kan ha bedre langtidseffekt enn CBT, kanskje spesielt ved depresjon. Når alt kommer til alt er det vel uavhengig av tilnærming, relasjonen til behandler, tro på endring og troen på at behandler er i stand til å hjelpe som er det viktigste.

    Tungspsykiatri-diskusjonen lar jeg ligge.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s