A combination in hell

De som har en alvorlig sinnslidelse, f.eks. schizofreni, kjennetegnes av vrangforestillinger og/eller hallusinasjoner. De dreper stort sett ikke oftere enn andre. De kan være like mye eller lite hensynsfulle som deg og meg. Og sinnslidelsen kan holdes i sjakk med medikamenter.

De som har lettere for å begå drap,  er personer med en antisosial personlighetsforstyrrelse, det man tidligere kalte psykopater. De er ikke sinnslidende, bare vanskelige, hensynsløse, eksplosive og egosentriske. Og det finnes ingen behandling, hverken medikamentell eller psykologisk som kan endre deres personlighetstrekk. Man kan medisinere bort et symptom, men ikke en personlighet.

Ved den antisosiale personlighetsforstyrrelsen er det en viss genetisk komponent, men som oftest har slike personer også opplevd mishandling og vanskjøtsel i egen oppvekst.

Så skjer det ulykksalige at noen personer har begge deler, både schizofreni OG en antisosial personlighet. Heldigvis forekommer det ikke så ofte, for slike personer har ikke mange bremser som holder igjen bestialsk atferd. Så da blir spørsmålet for fagfolk – dreper vedkommende pga. stemmer og vrangforestillinger eller fordi han/hun er såkalt psykopat eller kombinasjonen?

Noe av det vanskeligste en psykolog/psykiater kan gjøre,  er å forutsi en persons eventuelle voldsatferd.

3 kommentarer om “A combination in hell

  1. Fint med faglig tyngde i ordvekslingen. Hva med diagnosen paranoid schizofren hvor man vet at pasient har brukt og/eller bruker amfetamin og beslektede rusmidler, kan det i seg selv gi en klar nok pekepinn? Og hvordan stiller det seg å tvangsinnlegge basert kun på disse kriteriene?

    Uten ønske for å forenkle debatten, men stiller det seg ikke slik at mange voldstilfeller kommer fra pasienter som har vært dømt for voldstilfeller tidligere? Gjengangere med andre ord.

    Mulig mine perspektiver er noe preget av min fars historier som sykepleier fra Reitgjerdet, han kom hjem mer enn en gang med fysiske følger i forbindelse med pleie av aggressive pasienter. Riktig nok en spesiell pasientgruppe, bl.a. mennesker utsatt for tortur under 2 verdenskrig. Man trengte ikke lang tid får å kartlegge hvem som voldelige. Poenget mitt er at en del pasienter allerede har en historie med voldelig adferd, særlig i psykotiske perioder. Kan man si noe om i hvilken grad av helsepersonell opplever regelverket som tilstrekkelig for å verne disse mot seg selv og andre?

  2. Tror jeg skal holde meg til emner jeg har mer greie på framover, men bare et par observasjoner til her:

    1) For meg som holder på med mer medisinske/realfaglige ting så virker det problematisk at disse bedømningene er så subjektive, både for fagfolkene og for pasientene selv – dersom man faktisk kunne teste for ett eller annet biololgisk og kombinere dette med kunnskap om hva man kan og ikke kan behandle, så tror ihvertfall jeg at det kunne gi litt større sikkerhet for alle involverte, selv om det heller ikke ville være perfekt fordi det er snakk om kompliserte problemer.

    2) Noe av poenget med den dokumentaren jeg kom over var vel også at han som laget den følte at han fikk svært dårlig informasjon om hvilken behandling han burde ha, og det at han klarte å finne ut noe selv på tross av sin alvorlige tilstand er en ganske sterk prestasjon. Personer som er syke, enten det er fysisk eller psykisk, har mindre krefter til slikt enn vanlig – og det er antagelig ganske ille for disse som akkurat faller utenfor psykiatrien hvis de ikke klarer å ta vare på seg selv. Ikke bare for de som evt. måtte begå forbrytelser men også for andre som da «bare» blir vanskjøttet.

  3. Til Per: Kjempeviktig poeng å bringe inn effektene av stoff fordi de 1) kan utløse psykose hos noen, også hos personer som ikke har vært psykotisk tidligere og 2) fører det til en «primitivisering» av personligheten hvor det blir egne behov, forestillinger og følelser som er mer bestemmende for atferden enn sosialt akseptable normer. Og du har helt rett, det som best kan predikere hvorvidt en person vil være voldelig i fremtiden, er ganske enkelt hvorvidt han/hun har vært det tidligere.

    Enig med deg Katarina, at det er uheldig hvis en pasient er vilkårlig prisgitt en fagpersons subjektive skjønn. Men så langt man kan så forsøker nok de fleste å bestrebe seg på å bruke systematiske metoder og kartleggingsverktøy for å minimalisere det subjektive skjønn i vurderingen av pasienter. Selv har jeg arbeidet med farlige sinnslidende i 6 år og vil mye heller være på enerom med en schizofren pasient med aggressive fantasier enn en med en iskald beregnende psykopat. Sistnevnte har ikke en sinnslidelse, bare avvikende personlighetstrekk. Det karakteristiske for personer med personlighetsforstyrrelser er at de mangler selvinnsikt. Det er omgivelsene som lider under deres vanskelige atferd, ikke dem selv. Ytterst sjelden ber de om hjelp fra behandlingsapparatet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s