Film: Frost/Nixon

Richard Nixon er den eneste amerikanske president som har måttet trekke seg fra embetet. Han viklet seg inn i ulovligheter og avlyttinger mot motstandere og konspirasjoner for å dekke over administrasjonens kriminelle handlinger. I 1977, tre år etter det største fall noen vestlig leder har hatt i nyere tid, lot han seg intervjue i tilsammen 30 timer på TV av engelske David Frost. 

Fallhøyden var enorm for begge. Frost satset hele sin karriere og privatøkonomi, Nixon satte alt på ett kort for å rehabilitere seg for det amerikanske publikum. Ville showbiz-intervueren og talkshow-verten Frost klare å matche den formidable Richard Nixon («Tricky Dick»), som hadde operert på nivå med Leonid Brezhnev og Mao? Det kretser denne filmen om.

Frank Langella gjør en gigantisk rolleprestasjon av Nixon. Den falne presidenten fremstår med intellektuell kraft og sluhet, sjarm, usikkerhet og manglende moralsk fundament. Michael Sheen (Tony Blair i filmen The Queen) som den narsissistiske og lynbegavede Frost klarer ikke helt å matche sin motspiller. 

Fremstillingen av den mentale brytekampen mellom de to, en slags Rocky-historie med diverse klisjeer innbakt, er såpass dramatisk oppkonstruert at man lurer på hva som egentlig skjedde  historisk sett. Den mest interessante scenen, en nattlig telefonsamtale mellom de to der Nixon eksponerer en grunnleggende usikkerhet ut fra sin underdog-bakgrunn, er i allefall et påfunn fra forfatteren. Men Frank Langella er stor, stor som Nixon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s