Yuri Buida: Nulltoget (bokanbefaling)

På stasjon ni bor en gruppe mennesker. De skal vedlikeholde linjen, stasjonen og broen. Og viktigst av alt: De skal sørge for at nulltoget hver natt blir sendt videre nedover linjen nøyaktig ved midnatt. Ingen vet hva som finnes i de hundre forseglede vognene. Noen mener det er dyr, andre at det er mennesker.

I sentrum av fortellingen finner vi Ivan Ardabyev, også kalt Don Domino på grunn av sine overlegne dominokunnskaper. Som barn av landsforrædere, var han stolt av å få hjelpe samfunnet gjennom sitt arbeid, først som togfører, senere som stasjonsbetjent på stasjon ni.

Men etter hvert som årene går, og det mystiske toget fortsetter å reise forbi hver eneste natt, blir stadig flere besatt av nulltoget. Noen få tar mot til seg og reise nedover linjen for å finne ut hvor nulltoget stopper og hva som er om bord. Det leder alltid til mord eller galskap.

Gradvis blir Ivans begeistring for arbeidet og stoltheten over å tjene staten forvitret. Han blir virlvet inn i den samme destruktiviteten som før eller siden berører alle på stasjon ni.

Nulltoget kan leses som en metafor på de sytti årene sovjetstaten eksisterte. Fra den første begeistringen over kommunistpartiet og aksepten av at staten gjorde krasse og uforståelige overgrep minst like brutale som tsarveldet, til en gryende fortvilelse over det uforståelige og den uunngåelige døden eller galskapen til alle som forsøkte å fravriste det politiske monsteret sine hemmeligheter.

Yuri Buida er født i 1954 og en av de russiske samtidsforfatterne som har fått mest oppmerksomhet både i Russland og i Vesten. Problemstillingen om identitet står sentralt i forfatterskapet. Buidas bøker bruker ofte mytologiske og surrealistiske elementer, men har hele tiden en forankring i en opplevelsesnær skildring av russisk småbyliv. Det som sitter igjen etter å ha lest Nulltoget er en befriende, fandenivoldsk og sensuell skildring av kjærlighet, drifter, regn, drap og mysterium. Det er ikke dårlig for en roman på knappe hundre sider.

Jurij Buida (født 1954) er en russisk forfatter. Han er av russisk, polsk, hviterussisk og ukrainsk opprinnelse, og regnes som en av de fremste nålevende russiske romanforfatterne.Han er særlig opptatt av problemstillinger rundt identitet, og universene hans er ofte preget av av myter og surrealistiske elementer.

Romanen Nulltoget ble nominert til den russiske Bookerprisen i 1993. Novellesamlingen Den prøyssiske bruden vant den prestisjetunge Apollon Grigoriev-prisen i 1999.

Bokanbefalinger fra Dyade-bloggen
Thomas Marco Blatt: Overalt bor det folk
Bill Bryson: A Short History of Nearly Everything
Joseph Conrad: Heart of Darkness
JMG Le Clezio: Gullfisken
Andrew Feinstein: After The Party
Ma Jian: Rødt støv
Ryszard Kapuscinski: Ibenholt
Cormac McCarthy: Veien
Redmond O’Hanlon: Til Kongos indre
Orhan Pamuk: Snø
Per Petterson: Jeg forbanner tidens elv
Anna Politkovskaja: En reise i helvete
Carl Frode Tiller: Skråninga
Lawrence Wright: Al-Qaeda and the Road to 9/11

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s