Griskokkens skjulte liv

cd-proysenForunderlig med Alf Prøysen. Sannsynligvis en av våre mest undervurderte diktere. Holdt fast som ufarlig barnetimeonkel med pikant eim av griskokk. NRK bidro sterkt til å ufarliggjøre ham og skjule ham bak lusekofte, skeivt smil og tre grep på gittarn. Prøysen presser seg på, fordi jeg kjørte til fjells og fant fram Jørn Simen Øverlis lille revolusjon fra 1992: CDn I min fars hus.. Med Henning Sommerros frekke arrangementer fikk Øverli oss til virkelig å høre underteksten i Prøysens viser.  «Steinrøysa neri bakken» er en søt historie om ei jente som plukker bær? Da har du ikke hørt etter. «Slipsteinsvælsen» om ei blomstereng? Joda, men i sin lune og stille form klarer Prøysen å tegne både himmel og helvete. Hør smaktebitene og kjøp CDn.

De som til da hadde eid og sunget Prøysens viser, var rasende over at Jørn Simen Øverli trampet inn i templet. Men hva førte revolusjonen til? Ikke så mye. Tidligere i år minnet Prøysen-biografen Ove Røsbak igjen om at nå må menigheten ta inn over seg at dikteren var bifil.

Barnetimeonkelen var dypt rådvill og fortvilet og sa at hans dype kjærlighet til menn gjorde at han ikke kunne leve som et helt menneske. Han følte seg så feig fordi han ikke torde å leve åpent og å arbeide for de homofiles sak.

Ove Røsbak ble fortsatt møtt med ikke helt moderne holdninger:

Nora Brockstedt buste ut med: «Det som gjør meg eitrende sinna er at Alf ikke har mulighet til å forsvare seg». Forsvare seg mot hva?

Det er noen av disse undertonene Jørn Simen Øverli lar oss ane og høre: «Je vart den narren som je måtte bli.»

2 kommentarer om “Griskokkens skjulte liv

  1. Jeg var på besøk hos Prøysen på Tromøya som 10-11-åring, og husker det som et litt ubehagelig møte med en som var for interessert i kroppskontakt med barn, riktignok uten at han gikk over streken på noen måte. Så de senere års beskrivelser av Prøysen var ingen overraskelse for meg.

  2. Jeg skal ikke kommentere på Alf Prøysens seksuelle legning. Men det var nok mange som gjerne ville ufarliggjøre ham og gjøre ham til en arbeidssky narr som bare ville spille og synge, ikke minst storbøndene på Hedemarken. Han tok nok det store klasseskillet litt for mye på kornet. Og det var et klasseskille som holdt seg til en god stund etter krigen, og som jeg ikke er ukjent med fra min egen oppvekst.

    Så hvis du kom fra husmanns- eller småbrukerkår var det best å holde seg der og vite sin plass eller komme seg vekk. Janteloven var kanskje sterkere der enn mange andre steder. Der var det ingen plass til slike som Alf Prøysen, og han tok da også konsekvensen av det og flyttet til et mer romslig sted. At nyere generasjoner på Hedemarken nå trykker ham til sine bryst er jo hyggelig, men gir meg en litt besk ettersmak.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s