Aldri vært lett å være barn

images3Avisoppslag: Hvert fjerde barn er blitt slått. 100 000  barn lever med vold i hjemmet. -Dette er et tabubelagt tema som ikke må ties ihjel, sier Marianne Borgen, leder for Redd Barnas Norgesprogram. Det har aldri vært lett å være barn. Det har aldri vært lett å være foreldre heller. Dyade ser det slik:

Vårt samfunn preges av en foreldregenerasjon som hungrer etter bekreftelse. Som fyller tomrommet med konsum og høyt aktivitetsnivå – eller skaper seg identitet via medlemskap i fornemme klubber og foreninger, ved terapi, mystisisme eller nyreligiøse bevegelser. Det eneste de krever av barna, er bekreftelse – ingen andre forpliktelser. Foreldrene har usikker identitet og framstår som umodne for barna. De er ikke autoriteter. De er barn selv. De abdiserer som foreldre og er ettergivende.

Men å slå?  Foreldres grensesetting og bekreftelse av et barn er mer avhengig av mors og fars behov enn av barnets faktiske atferd. Foreldres dagsform, humør og luner avgjør om barnet får ros eller ris. Samme atferd hos barnet kan en dag resultere i kjeft og neste dag i et skuldertrekk. Slik inkonsistent foreldrefungering har vist seg å være noe av det mest karakteristiske ved foreldre til utagerende, aggressive og «bøllete» gutter.

De fleste foreldre forstår betydningen av å være faste og konsekvente. men noen foreldre har av ulike grunner skyldfølelse overfor sine barn som gjør at de lett blir ettergivende. Andre har tilbøyeligheter til å utagere sitt temperament på barna. Ikke sjelden kan man se at disse to aspekter ved foreldrefungering henger sammen. Man blir sint på barna, får skyldfølelse for å ha vært urimelig og blir ekstra «snill» og ettergivende etterpå. En slik ond sirkel er ofte dynamikken i inkonsistent barneoppdragelse.

En far kan eksempel være utpreget autoritær mandag morgen etter at strukturen hjemme har sklidd ut i løpet av helgen, dessuten har han en vanskelig uke foran seg på jobb. Om ettermiddagen oppdager han at det var mer penger på konto enn ventet, solen skinte, han har litt dårlig samvittighet for sin bryskhet om morgenen og blir ettergivende og «kjempegrei» resten av kvelden. På tirsdag får han i oppdrag å levere en rapport på jobb fredag morgen, slik at de neste tre dagene er han nokså neglisjerende overfor barna og stort sett opptatt av sitt eget. Til helgen er han lettet over å være ferdig, han skal ta igjen det forsømte med barna, men krangler med kona, han blir irritabel og det går utover ungene. Han ser trekk hos barna som minner om moren og det gjør ham sint. Han forsøker å «stramme» dem opp og blir på nytt autoritær, osv.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s