Småbarn – hjemme eller barnehage?

Simen Tveitereid har nylig utgitt boka «Hva skal vi med barn?» som er herlig politisk ukorrekt – og tar opp et tema som er utrolig viktig, vekker mange følelser og kommentarer, men som det politisk fortsatt er alltfor lite debatt rundt: Er det greit å sende ettåringene fulltid i barnehage, eller bør vi legge til rette for at de kan være lenger sammen foreldrene? Debatten har levt på nett i høst, bla etter en artikkel i Dagbladet, og gir oss et påskudd til å starte den her i Dyade-bloggen også.

Hvor ofte hører man ikke at barna har godt av å være i barnehagen for å sosialiseres, lære og leke med andre barn. Men er dette virkelig viktig fra 1 til 2 år?

Turid Berg-Nielsen har tidligere offentlig referert til forskning som viser at for barn under ett år er barnehage uheldig.

Brita Bungum er sosiolog og har funnet at barn av yrkesaktive foreldre klarer seg best. Dette brukes som argument mot kontantstøtte og for at forledrene bør jobbe fullt fra barnet er ett år. Men er det dette hun har vist? Kan det være at barn av yrkesaktive foreldre lettere møter sosiologens parametre som utdannelse og lønn? At ressurssterke forledre er en fordel for barna og at i Norge er mange av de ressurssterke foreldrene også yrkesaktive? Ville det vært bedre for barna til de yrkesaktive om de var litt mer sammen dem de første to-tre årene?

Jeg savner en ordentlig debatt blant norske politikere om temaet. Selv kontantstøttens forkjempere går skuffende lite inn i det materialet som finnes. De rød-grønne har vel sine grunner til å unngå en mer grunndig faglig debatt, men hvor er de andre??

2 kommentarer om “Småbarn – hjemme eller barnehage?

  1. Artig å se artikkelen i Dagbladet og påfølgende debatt.

    Husker godt Simen Tveitereid fra 2005, både i Dagbladet og på radio. Et friskt pust. Ser fram til å lese boken.

    Tenkte da at endelig er det noen som understreker at det er stor forskjell på en ett-åring og en tre-åring når det gjelder å gå i barnehage.

    Siden har det i hvert fall vært noe debatt rundt temaet.

    Men politikerne er stille. Det er synd.

    At fagfolks synspunkter, forskningsresultater med mer får veie tyngre enn politiske idéer, kan vi neppe vente oss med det første. Det kan se ut som om det er det vi tror på som gjelder, fakta betyr mindre. Det kan fort ende med at barnas behov blir underordnet.

    Så vi kan jo spørre oss om vi skal vente på at politikerne skal få dette på agendaen. Eller om det er noe vi selv bør ta tak i og prøve å legge til rette for? Hvis mulig. Med de konsekvenser det får for økonomi, karriere og likestilling. Å ta de minste barnas behov på alvor, kan innebære å måtte sette egne litt mer til side. I hvert fall for en periode.

    Politisk debatt ville vært bra. Samtidig som vi lever i et av verdens rikeste land med en av verdens beste permisjonsordninger. Så hva venter vi oss av debatten? Mer kontantstøtte? Lengre betalt permisjon? Eller bør vi også tenke nytt og prøve å finne andre måter å løse dette på?

    Hva skal vi med barn?

    Om ikke helt ferskt, så litt fra tilsvarende debatt i England. Hvor permisjonen er kortere. Og man på den ene siden ser babyer helt ned i 3-6 måneder i barnehage, på den andre atskillig flere mødre, og jeg kjenner i hvert fall en far.., som går ut av arbeidslivet for en kortere eller lengre periode. Legg merke til det som står om «Secondary attachment figures». En slik kan etter hvert ta over for mor og være et tryggere og bedre alternativ til barnehage, f.eks mellom 1 og 2 år, kanskje lenger.
    http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/1532012/Day-nursery-may-harm-under-3s%2C-say-child-experts.html

  2. Interessant artikkel i lenken din!

    Legger spesielt merke til en uttalelse fra Sir Richard Bowlby:
    «Rather than funding day-care nurseries through Sure Start, the Government should make it easier for parents to use their child-care allowances to pay a grandmother or other relative to look after their children, or to use it themselves as ‘pay’ to look after the child themselves.»

    Og en australsk psykolog som sier:
    «The proper development of the infant cortex depends on one-to-one loving care, yet we have never had an economy or a government that puts less value on love.»

    Skulle gjerne formidlet dette til politikerne. Vi hadde praktikant fra vår datter var 1 til 1 1/2 år, da hun begynte i barnehage. Praktikant (som bodde hos oss og var en del av familien) fløltes som en snillere overgang fra foreldre til barnehage. 1 1/2 år var i tidligste laget for barnehage følte vi, og håper å utsette oppstart til 2 år denne gang. Men lett er det ikke….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s