Ord for dagen

Suffering the gloom. inevitable as breath, we must further accept this fact that the world hates: We are forever incomplete, fragments of some ungraspable whole. Our unfinished natures – we are never pure actualities but always vague potensials – make life a constant struggle, a bout with the persistent unknown. But this extension into the abyss is also our salvation. To be only a fragment is always to strive for something beyond ourselves, something transcendent. That striving is always an act of freedom, of choosing one road instead of another.

Eric G. Wilson forfatter av Against Happiness: In Praise of Melancholy

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s